Datalagringsdirektivet (dld)

Arbeiderpartipolitikk

2011-11-15T02:17:00.000-08:00

Etter min mening går særlig Arbeiderpartiet (Ap) i bresjen av norske krefter for å stramme statens klamme grep om borgerne. Her er en liste over foreslåtte og utførte "inngrep" som strammer grepet.

Listen oppdateres fortløpende:

Oppdatert 12.01.2012 Arbeiderpartiet v/Strøm-Erichsen vil forby salg av tomme esker og etuier.

Oppdatert 10.01.2012 Arbeiderpartiets Jan Bøhler vil gjøre det vanskeligere å bli løst fra tvungent psykisk helsevern.

Oppdatert 30.12.2011: Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) foreslår at fastlegen din skal få en forskriftsfestet plikt til å bryte inn i privatlivet ditt på oppdrag fra myndighetene.

Oppdatert 20.12.2011: Hanne Bjurstrøm (Ap) ønsker å la NAV sjekke alle som får støtte.

Helga Pedersen (Ap) foreslår at kun kvinner uten barn skal få rett til å være aupairer.

Oppdatert: Regjeringen forbyr solarium for deg under 18 (men enn så lenge forbys ikke soling?)

Oppdatert: Ap-stortingsrepresentant ønsker påbud av refleks

Hver eneste samtale du fører, nettverket ditt, for å ikke snakke om hvor du oppholder deg skal loggføres i datalagringsdirektivet. Initiativtager og hovedaktør: Arbeiderpartiet!

Arbeiderpartiet, ved Knut Storberget, vil lagre dna, selv etter at du er frikjent

Kunnskapsdepartementet vil registrere samtlige norske barns religion, seksuelle legning, etniske bakgrunn m.m.

Samferdelsdepartementet har allerede delvis bundet Norge til å akseptere ecall, dvs tvungen gps-logging i samtlige nye norske biler.

Hvert bidige kjøp du gjør i Norge ønskes loggført av finansforbundet

Men vi må ikke glemme transaksjoner utført i utlandet. Finansdepartementet trår til med lovendring

Arbeiderpartiet ønsker at private aktører, på eget initiativ, skal kunne vite hvem som står bak en ip-adresse. Her og her.

Når slår du på lyset?

Unge menn bør i følge AP-stortingsrepresentant ikke få ha med venninner i bilen.

Hvorfor ikke tvangslagre privat Nettby-innhold mot brukernes vilje? (Kulturministeren, Ap)

Systematisk razzia mot barn uten konkret mistanke (konkret mistanke til straffbart forhold er et lovfestet minimumsvilkår som gjelder ved razzia ellers i samfunnet) Forslagsstiller er fra Ap.

Fyll gjerne på med andre forslag i kommentarfeltet. Nyttig å ha oversikten et sted!

Et spor til besvær!

2011-04-13T03:19:00.000-07:00

Høyres stortingsrepresentant, Peter S. Gitmark, har i sin blogg skrevet en post om datalagring. Det fremkommer blant annet at Gitmark er skuffet over manglende interesse for den uregulerte tilstanden politiet i Norge har i forhold til bevissikring av borgernes spor i dag. Vel, kanskje skuffelsen bygger på at Gitmark ikke har tatt inn over seg hva som egentlig er de kontroversielle sidene av datalagringsdirektivet?

Jeg gjengir kommentaren min nedenfor. Du kan ellers lese hele Gitmarks bloggpost her.

________________________________________

Spor fra et menneske - politiets besvær?

Hei

Jeg ville bare kommentere denne uttalelsen din: "Det har derfor overrasket og skuffet oss at så mange deltakere i debatten om DLD har hevdet at dagens rettstilstand er god og uproblematisk."

DLD er etter min mening en debatt som treffer på to nivåer. Det ene nivået dreier seg om hvorvidt det er legitimt av staten å sikre bevis mot samtlige borgere (preaktiv bevissikring). Det andre nivået av debatten dreier seg om hvor lett det skal være for politiet og andre å hente ut den allerede lagrede informasjonen.

Høyre har først og fremst tatt del i diskusjonen om terskelen for å hente ut allerede lagret data. Denne terskelen kan heves med domstolskontroll, høy sikkerhet rundt lagring, strenge materielle vilkår for å hente ut data osv. Dette er en viktig debatt, men det er ikke denne debatten som gjør DLD kontroversiell. Hadde DLD kun dreiet seg om terskelen for å hente ut data hadde kanskje ikke DLD vært et tema i mediene overhodet?

Det er debatten (på det første nivået) som er kontroversiell, fordi den endrer på et viktig prinsipp som hittil har skapt en balanse mellom staten og borgerne. Nå skal staten starte med (preaktiv) bevissikring av borgernes nettverk, posisjon og kommunikasjonsvaner. Altså konkrete etterforskningstiltak rettet mot samtlige borgere.

For å komme tilbake til utsagnet ditt, og poenget mitt. At dagens rettstilstand kanskje ikke er godt regulert i forhold til debatten om selve uthentingen av allerede lagret data, kan du muligens ha rett i. Men da forholder du deg altså kun til dette ene (og ukontroversielle) nivået av DLD-debatten.

Rettstilstanden i forhold til det andre nivået (den preaktive bevissikring av borgernes nettverk, kommunikasjonsvaner og posisjon) kan du kanskje kalle svært uregulert og uoversiktlig i dag. Eller kanskje rettere sagt: det foreligger en svært enkel regel i forhold til dette i dag. Nemlig at staten og politiet ikke skal drive preaktiv bevissikring av samtlige borgere i det hele tatt! Borgernes nettverk, posisjon og kommunikasjonsvaner skal være uregulerte! Dette gjelder jo i utgangspunktet for alle andre spor og avtrykk vi mennesker etterlater oss i det daglige. Fingeravtrykk, dagboknotater, innholdsdata osv. Heldigvis får jeg nesten si er lagring av disse sporene svært uregulert i dag.

Dvs, nå får vi et relativt stort unntak da. For fra og med april 2011 har du og Høyre sørget for at vi,som et stort unntak, får en velregulert lagring av spor fra borgernes daglige handlinger, nærmere bestemt en tvangslagring av mitt nettverk, min posisjon og mine kommunikasjonsvaner!

Mvh Christian Elind, jurist

Å stemme mot egen overbevisning i en verdisak.

2011-03-10T06:13:00.000-08:00

11 av Høyres stortingsrepresentanter er motstandere av datalagringsdirektivet (link). Dersom alle de 11 stemmer etter egen overbevisning så vil direktivet mest sannsynlig ikke bli implementert. Dersom to eller fler ikke stemmer etter egen overbevisning vil direktivet derimot bli implementert.

De 11 representantene er:

Torbjørn Røe Isaksen
Linda Hofstad Helleland
Nikolai Astrup
Michael Tetzschner
Frank Bakke Jensen
Svein Harberg
Sonja Irene Sjølie
Henning Warloe
Torgeir Dahl
Ine Marie Eriksen Søreide
Olemic Thommessen

Hvem av dere ønsker å stemme mot egen overbevisning, og samtidig være årsaken til at direktivet blir innført?

Det må være en enorm belastning.

Hvem er det som ønsker å presse stortingsrepresentantene til å stemme mot sin egen overbevisning i en så prinsipiell sak?

Christian

En liten historie

2011-03-04T02:08:00.000-08:00

1. mai 2010 ble det begått en ganske alvorlig forbrytelse på ett ganske lite tettsted i Norge. Forbrytelsen ble naturligvis gjort av en forbryter. La oss kalle han Jens.

70 dager etter at selve forbrytelsen var blitt utført, jobbet politimannen, la oss kalle han Åge, fortsatt med saken. Åge var en flink politimann, men denne saken hadde han slitt litt ekstra med, og ennå ikke oppklart. Det var lite spor og politimannen Åge hadde ingen gode bevis i saken. Åge hadde imidlertid nylig fått en sterk mistanke om at Jens kunne ha noe med forbrytelsen å gjøre. Men uten fellende bevis mot Jens, kunne Åge gjøre lite. Hadde Åge bare klart å bevise at Jens oppholdt seg på åstedet, ja da ville alt bli så mye bedre. Åge bestemte seg for å innhente trafikkdata fra Jens sin teleoperatør.

Åge ringte teleoperatøren Telebror, og spurte om de hadde Jens som kunde. Teleoperatøren Telebror er den største teleoperatøren i Norge. Telebror lagrer trafikkdata fra sine kunder i 90 dager. Åge var glad for det. Han regnet det som mest sannsynlig at Jens var kunde hos det største firmaet. I tillegg var Åge glad fordi Telebror, dersom Jens var kunde der, fortsatt ville sitte med trafikkdata for Jens for samme periode som forbrytelsen var begått. Det hadde tross alt bare hadde gått 70 dager siden forbrytelsen skjedde.

Politimannen måtte imidlertid skuffet konstatere at Jens ikke var kunde hos Telbror. Politimannen tok ringerunden videre til alle operatørene og endte til slutt opp på siste mulighet, nemlig teleoperatøren Freephone. Dette lovet ikke bra. Freephone var en av disse operatørene som kun lagret trafikkdata i 69 dager. Politimannen ringte kundeservice og fikk bekreftet det han var mest redd for. Jens var kunde hos Freephone, og Freephone hadde nylig slettet trafikkdata fra den aktuelle perioden som forbrytelsen hadde skjedd. Irriterende nok for bare et par timer siden! Aaargh tenkte politimannen. Bare fordi det hersens useriøse lille telefonsselskapet Freephone hadde en bemerkelsesverdig kort lagringstid på trafikkdata slapp antagelig Jens unna. Skulle virkelig hele saken til politimannen Åge falle i fisk pga av slike tilfeldigheter? Det måtte bare være galt.

Politimannen Åge tok etter dette til ordet for at man måtte ha et samlet forutsigbart system for sletting av slike trafikkdata i Norge. Et felles system for alle teleoperatører. Det var da helt latterlig at politiet skulle være helt avhengig av slike tilfeldigheter i sin etterforskning. Politimannens argumentasjon og innsats fikk etterhvert gehør hos flere høytstående politifolk og jammen også hos sentrale politikere. Det ble i tillegg flere medieoppslag om tilsvarende saker som den med Jens, hvor forbrytere etter sigende slapp unna, bare fordi de tilfeldigvis benyttet ett og annet telefonselskap med kort lagringstid. Alt mediestyret om den uholdbare situasjonen for politiet, og at de var helt avhengige av den enkelte teleoperatørs lagringsregime, resulterte til slutt i en lovendring med et felles fastsatt lagringsregime for alle operatører. Etter lovendringen måtte alle teleoperatører lagre trafikkdata for sine kunder i 180 dager. Åge ble lokal helt på sin politistatsjon og i lokale medier etter dette.

Teknikeren Truls hadde jobbet i Freephone i flere år. Han kjente datasystemet til Freephone som sin egen bukselomme. Han hadde nylig lest i de lokale avisene om saken med den lokale politimannen og forbryteren som antagelig hadde sluppet unna pga av Freephones lagringsrutiner. Tulleball tenkte Truls. Ingen hadde spurt han om dette. For moro skyld undersøket Truls litt i datasystemet, som han tross alt hadde satt opp selv, og jammen fant han ikke det han lette etter. En ett år gammel backupfil, med trafikkdata tilbake til før 1. mai 2010, med Jens sin trafikkadata.

Politimannen Åge satt på kontoret sitt da han mottok eposten fra en ukjent avsender. I eposten lå det en oversikt over Jens sine trafikkdata et helt år tilbake i tid. Kunne det være sant tenkte han. Skulle han nå endelig klare å oppklare saken med Jens som hadde hengt over han i så lang tid, og som hadde vært en uønsket flekk på hans ellers så fantastiske karriere. Åge kjente han ble varm i hodet av begeistring, mens han sirlig søkte seg nedover i dokumentet bakover i tid. oktober, september, august. Nå skulle han snart finne beviset, det skulle dukke opp der, like foran han på skjermen. ...juli, juni og mai. 30. mai, 29. mai. Åges øyne rullet over de mange trafikkdataopplysningene som fremkom av dokumentet, 4 mai, 3. mai, 2.mai, Der!!! 1 mai. ... men... pokker, hvorfor var det ingen trafikkdata fra akkurat de 4 timene selve forbrytelsen var skjedd? Han lette febrilsk etter en forklaring. Datoene før og etter var stappfulle av trafikkdata, men akkurat de 4 timene var fullstendig tomme for trafikkdata.

Åge kjente han ble varm igjen, med denne gangen skyldes varmen en brennende irritasjon. En irritasjon han kjente igjen fra tidligere, nemlig fra den gangen han tidligere i år hadde oppdaget at han var helt avhengig av teleoperatørenes lagringsrutiner. Skulle det nå vise seg at politimannen var helt avhengig av om Jens hadde brukt telefonen den dagen for å feste han til åstedet? Det var jo helt absurd tenkte Åge. Man kunne da ikke la tilfeldigheter som når en forbryter valgte å ringe være avgjørende for politiets mulighet til å fakke forbrytere. Det ville jo fremstå som helt vilkårlig for politiet om de skulle være avhengig av slikt? Nei, man måtte nok ha et felles regime for folks telefoner som sendte trafikkdata forutsigbart, kanskje en gang i timen, eller to. Man kunne da ikke være avhengig av... Åge brettet opp ermene, dette hadde han gjort før. Dette skulle han klare igjen.

Tom og Kari snakker om middag

2011-01-27T04:00:00.000-08:00

Vi kan være enige om at illusjonen under viser oss to mennesker som snakker sammen. La oss for eksempelets skyld si at han heter Tom og hun heter Kari. La oss videre anta at de snakker sammen om hva de skal ha til middag i kveld.

Bildet kan videre tenkes å illustrere at Tom og Kari oppholder seg i to forskjellige byer og snakker sammen i mobiltelefon. Men bildet kan også illustrere at Tom og Kari oppholder seg i samme rom og snakker sammen (mens han barberer seg og hun bruker kam).

Med dagens lovverk ville det ikke vært noen lovpålagt registrering av samtalene som er beskrevet over. Dersom datalagringsdirektivet blir implementert vil det imidlertid bli innført en pliktig registrering av når og hvor Tom og Kari snakker sammen så lenge de bruker mobiltelefon. Datalagringsdirektivet vil derimot ikke innebære en registrering av når og hvor Tom og Kari snakker sammen dersom de snakker sammen mens de barberer og kjemmer seg.

Hvorfor skal vi ikke pliktlagre når og hvor Tom og Kari snakker sammen hvis de har en barbermaskin og en kam i hånden? Jeg bare spør.

(Jeg ønsker egentlig at du skal dvele litt ved spørsmålet over. Spørsmålet virker litt tatt ut av luften, men det er egentlig et legitimt spørsmål som illustrerer enkelte elementer av det kontroversielle med datalagringsdirektivet. Du kan også lese denne posten, hvor jeg sier mye av det samme, men forklarer på en litt mer direkte og saklig måte.)

Christian

Pliktlagring av e-kommunikasjon v/s annen kommunikasjon

2011-01-18T05:47:00.000-08:00

Vi mennesker kommuniserer i dag på mange forskjellige måter. Vi snakker med hverandre rundt frokostbordet om morgenen. Vi tar en telefonsamtale mens vi venter på bussen. Noen skriver fortsatt brev til hverandre, men langt de fleste har kanskje gått over til e-post? Noen ganger bare er vi sammen uten å snakke, men jammen kommuniserer vi da også, om det så bare er et blikk eller en bevegelse. Andre ganger kommuniserer vi med "blikk" via en tekstmelding, i form av en smiley ;-).

Deler av kommunikasjonen vår foregår altså via elektroniske medier (tekstmeldinger, e-post og telefoni). Andre deler av kommunikasjonen vår foregår på analog måte (vanlige samtaler, møter, brev osv). Det er videre kjent at ved en implementering av datalagringsdirektivet, som er foreslått av regjeringen (i praksis Arbeiderpartiet), vil vi få en pliktlagring av den elektroniske delen av kommunikasjonen vår (trafikkdata), men ikke den "analoge" delen av kommunikasjonen vår.

Jeg spurte Arbeiderpartiet via deres twitteradresse (@Arbeiderpartiet) om det egentlig er noen grunn til å skille mellom lagring av elektronisk kommunikasjon (sms,mobil,e-post) og all annen kommunikasjon (vanlige samtaler, møter, brev osv). Bortsett fra den rent opplagte grunnen da, at det i dag ikke er praktisk mulig å lagre all den "vanlige" kommunikasjonen. Arbeiderpartiet valgte, med bakgrunn i mitt spørsmål, å henvise meg til deres generelle informasjonside om datalagringsdirektivet, som selvsagt ikke gir svar på mitt spørsmål. Men politisk rådgiver ved statsministerens kontor, Sindre Fossum Beyer, oppfordret meg (også via twitter) til å lage en bloggpost om temaet, slik at han kunne svare der. God ide, jeg er enig i at twitter har store begrensninger når det gjelder å ytre seg litt mer nyansert.

Så da håper jeg på et svar som forteller meg om, og eventuelt hvorfor, vi skulle skille mellom pliktlagring av elektronisk kommunikasjon og pliktlagring av annen kommunikasjon, dersom det ikke hadde vært for de rent praktiske utfordringene.

Christian

Høyre har bedt om innspill til dld

2011-01-14T03:52:00.000-08:00

Høyres stortingsrepresentant Ingjerd Schou er av en enstemmig transport- og kommunikasjonskomité, valgt som saksordfører for Stortingets behandling av regjeringens forslag om gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv (DLD) i norsk rett. I den anledning har Høyre, via sine nettsider, bedt om innspill til arbeidet.

Vel... her gjengir jeg mitt innspill, opprinnelig sendt på epost direkte til politikk@hoyre.no:

----------------------------------------------------------------------------------

Viser til Høyres oppfordring til innspill i sak om datalagringsdirektivet (heretter dld) fra Høyres egen nettside. Jeg ønsker med dette å gi et innspill på hva jeg mener er de essensielle utfordringene i saken om dld. Jeg skal forsøke å gjøre det kort og presist:

Hvorfor er dld så kontroversielt?

"Hvis vi først er prinsipielt i mot en handling fordi den av en eller annen grunn er støtende/uønsket, spiller det mindre rolle om vi gjør denne handlingen kort eller lenge"

Dld-lovgivningen, slik den er fremmet av regjeringen omhandler etter mitt syn to forskjellige hovedspørsmål.
1. Selve lagringsakten. Skal staten tvangslagre trafikkdata (den ukritiske bevissikringsakten).
2. Behandling av allerede lagret data: hvem skal få tilgang, tilgangskontroll, lagringssikkerhet m.v

Det er ingenting ved punkt 2 (behandlingen av allerede lagret data) som gjør dld-lovgivningen, slik den er fremmet av regjeringen, kontroversiell. At politiet (og enkelte andre organer) i større eller mindre grad har tilgang til bevis/spor når de etterforsker eller forebygger kriminalitet er helt naturlig i ethvert sivilisert land. Terskelen for slik bevisinnhenting er selvsagt varierende fra land til land, og fra bevistype til bevistype. Alt fra varierende grad av tilgangskontroll (domstolkontroll, uthentingsprosedyrer) til varierende vilkår for selve uthentingen av sporene/bevisene (varierende mistankekrav, varierende krav til proporsjonalitet med personvern mv). I vår sak om dld har altså regjeringen valgt å sette relativt strenge krav for uthentingen og behandlingen av de potensielle sporene/bevisene (trafikkdata). Det siktes både til at det er foreslått domstolkontroll, samt at det kun er ved mistanke om relativt alvorlige straffebud (4 år) at det gis tillatelse til uthenting av denne bevistypen (trafikkdata). Dette er i og for seg aktverdig.

Det er ingen hindring i å lage lovgivning som omhandler punkt 2, men samtidig unnlater å ta med punkt 1. Et slikt regelverk ville ha stilt krav til politiets tilgang til foreliggende trafikkdata, uten å kreve den forutgående lagringsplikten. Slikt lovverk har vi selvsagt i dag (i straffeprosessloven og i diverse særlovgivning). Jeg vil anta at et lovforslag, som kun omhandlet punkt 2, ville ha gått relativt ukontroversielt gjennom lov-tilvirknings-prosessen (uavhengig av om det innebar domstolskontroll eller ikke, og uavhengig av om hvor lenge trafikkdata faktisk har vært lagret). Jeg mener for eksempel at det ikke ville vært kontroversielt om politiet fikk anledning til å uthente trafikkdata hos en teleoperatør som av en eller annen grunn hadde blitt lagret i 3 år. Eller for å ta et annet eksempel, Ingen ville vel stilt spørsmål til om politiet i en etterforskning tok beslag i en mobiltelefon, og så benyttet en sms som var 3 år gammel som bevis/spor?

Det som er kontroversielt med dld er punkt 1, altså den forutgående ukritiske pliktige lagringsakten (bevissikringsakten). Det er her staten eventuelt griper inn i områder som staten etter mitt syn ikke skal gripe inn i. Dette er en helt ukritisk (vilkårsløs) bevissikringsakt av borgernes dagligdagse handlinger. Og ikke hvilke som helst av borgernes handlinger, men borgernes bevegelsesmønstre, nettverk (i praksis hele ditt nettverk), og kommunikasjonsvaner. Bruker du "feil" mobiltelefon, resulterer bevissikringen/pliktlagringen at det kan blir loggført opptil flere titalls geografiske posisjoner i løpet av en time. Jeg benytter selv en twitter-applikasjon på min telefon (Tweetdeck) som henter nye twitter-meldinger hvert 3 minutt. Bare denne ene applikasjonen vil, med dld, medføre at min posisjon blir tvangsregistrert 480 ganger i døgnet. Her er et eksempel fra virkeligheten (fra min blogg) som godt illustrerer hvilke vanvittige menger loggføringer vi snakker om.

Punkt 2 kan ikke bidra til å gjøre punkt 1 akseptabel. For eksempel så kan ikke lagringslengden avhjelpe det problematiske med selve bevissikringsakten. Jeg vil oppfordre Høyre og stortingsrepresentantene til først å ta diskusjonen om selve lagringsakten er et for sterkt "overgrep" mot befolkningen. Skal staten ukritisk masselagre borgernes handlinger helt vilkårsløst? Dersom staten først bryter denne prinsipielle terskelen, håper jeg Høyre og stortingsrepresentantene ser at lengden på "overgrepet" er av svært sekundær betydning. Hvis vi prinsipielt er i mot en handling fordi den av en eller annen grunn er støtende/uønsket, spiller det mindre rolle om vi gjør denne handlingen i 6 eller 12 måneder.

Jeg tror at vi i fremtiden vil se tilbake med undring på den tid da vi eventuelt innførte statlig initiert pliktig masselagring av borgernes bevegelser, nettverk og kommunikasjonsvaner. Jeg tror saken om dld er en sak som krever en lengre modningsprosess for det enkelte menneske som skal gjøre seg opp en mening enn hva som er vanlig. Det er særlig de betenkelige sidene ved dld som det tar tid å fordøye. På den andre side er hensynene som taler til fordel for dld, lett tilgjengelige. Bedre oppklaring av alvorlige forbrytelser er åpenbart et hensyn som er lett å få tak på.

Ingen er i mot at vi skal gå langt for å få bukt med alvorlige forbrytelser, men vi må sette en grense et sted. Bryter vi den grensen vi nå er i ferd med å bryte, nemlig at staten ikke skal drive med preaktiv bevissikring mot samtlige borgere, vil i hvert fall ikke jeg klare å sette en naturlig grense neste gang. Dersom jeg først aksepterer argumentasjonen som hittil har blitt benyttet til fordel for dld (-flere oppklaringer, -at data kun utleveres til politiet ved mistanke, -kun etter domstolkontroll, -har du ikke noe å skjule...) så vil ikke jeg se at jeg har noe særlig god argumentasjon mot ytterligere preaktiv bevissikring. Hvorfor skal vi ikke også lagre innholdsdata? (det vil jo føre til flere oppklaringer, kun bli utlevert ved mistanke, kun etter domstolkontroll, har du ikke noe å skjule osv). Det er også en betydelig overdrivelse at trafikkdata er særlig mindre sensitivt enn innholdsdata. Her er et tenkt eksempel: Christian Elind, ringer telefonnummer 22424202 natt til lørdag kl 23.30. Dette er ren trafikkdata som vil bli lagret som følge av dld. Det skal ikke mye til for å finne "innhold" fra denne trafikkdata. Prøv selv! (tips: sjekk telefonnummeret på www.telefonkatalogen.no ).

Lykke til med det videre arbeid i dld-saken. Jeg håper dere treffer "riktig".

Alle meninger som kommer til uttrykk her er ene og alene mine personlige.

Mvh Christian Elind, jurist/advokat og familiefar med to barn, som er svært skeptisk til en eventuell implementering av dld.
Lyngveien 4
1430 Ås
Mob: 92483481

----------------------------------------------------------------------------------

Høyres kompromiss?

2010-12-28T04:53:00.001-08:00

Høyre har ikke tatt et endelig standpunkt til datalagringsdirektivet. Det har dog vært uttalt at Høyre ønsker et slags dld-kompromiss. I det minste ønsker Høyre at Arbeiderpartiets/regjeringens forslag til dld må innebære at personvernet blir ivaretatt på en bedre måte enn det som er foreslått i dag. Jeg har forståelse for at dette er en vanskelig sak for Høyre. Og jeg har forståelse for at direktivet i seg selv er vanskelig å få fatt på.

Men Høyres stortingsrepresentanter må ikke lure seg selv når det kommer til et eventuelt kompromiss. Det er nemlig ikke så lett å komme til et kompromiss i saken om datalagringsdirektivet. Saken om datalagringsdirektivet innbyr rett og slett ikke til et kompromiss. Sakens kjerne dreier seg nemlig om en ting som stortingsrepresentantene må ta stilling til:

Skal den norske stat pålegge lagring av samtlige borgeres bevegelser, nettverk og kommunikasjonsvaner, til bruk i en eventuelt fremtidig etterforskning og til kriminalitetsbekjempelse? ... Eller ikke?

Eller sagt på en enda enklere måte:

Skal vi prelagre bevis mot alle norske borgere?

Det står altså om et JA eller NEI til dette spørsmålet. Alle andre spørsmål i tilknytning til datalagringsdirektivet er av helt sekundær art.

Eksempler på sekundære sider av dld-debatten:

1) Om vi skal gjøre det vanskeligere eller lettere for politiet å se på (tilgang) trafikkdata har egentlig ingenting med datalagringsdirektivet å gjøre. Bevisinnhenting er jo en del av de daglige oppgavene til politiet i dag (de kan foreksempel hente ut informasjon fra din pc i dag dersom visse vilkår foreligger). Hvorvidt vi skal innføre en lavere eller høyere terskel for politiets innhenting har altså ikke noe direkte med dld å gjøre. Lovverk som omhandler politiets adgang til å hente ut spor/bevis foreligger i bøtter og spann i dag, og disse reglene kan enkelt endres uavhengig av dld.
2) Hvem som skal få tilgang (politiet, nav, finanstilsynet m.fler?) til foreliggende trafikkdata har heller ingen direkte tilknytning til dld. De forskjellige aktørene har også i dag i mer eller mindre grad rett til å hente ut trafikkdata, på lik linje med andre typer spor/bevis. Dld medfører ingen plikt til endringer i disse forhold.
3) Hvor lenge trafikkdata eventuelt skal lagres er mindre relevant. Har du først lastet ned en ulovlig fil til pcèn din, spiller det mindre rolle hvor lenge du lagrer den. Dette gjelder også den prinsipielle siden av dld, er trafikkdata først lagret spiller det mindre rolle hvor lenge du lagrer den. Det er selve handlingen i utgangspunktet som er essensiell. Hvor lenge du har materialet lagret har en helt sekundær betydning.
4) Hvem som eventuelt skal kontrollere selve uthentingen av trafikkdata er en sideordnet sak. I praksis står det vel mellom Post og Teletilsynet (PTT) på den ene siden og domstolene på den andre. Den ene part (PTT) har mer teknisk spisskompetanse. Domstolene har mer juridisk kompetanse.
5) Hvem som gjennomfører lagringen. Om det er en sentral enhet eller de enkelte teleoperatørene har liten betydning. Litt sikrere, men dog større skadepotensiale om det lagres i én sentral enhet.

Hva ønsker så Høyre å forhandle på i sitt kompromiss?

Tillitsbruddet skjer nemlig når selve pliktlagringen intreffer, uavhengig av om/hvordan/hvem/hvorfor trafikkdata blir benyttet i ettertid.

Skal Høyre først akseptere selve "overgrepet". For så å forhandle om:

1) hvor høy terskel det skal være for å se på overgrepet?
2) hvem som skal få se på overgrepet?
3 )hvor lenge man skal holde på med overgrepet?
4) hvem som skal kontrollere de som får tillatelse til å se på overgrepet?
5) Hvem som gjennomfører overgrepet?

Jeg skal prøve å fortsatt ha forståelse, for partiet Høyre, dersom de går inn for datalagringsdirektivet (selvom det blir svært utfordrende). Men jeg mister nok all forståelse for partiet dersom de påstår at noen færre måneders "overgrep" er det som skal til for et kompromiss.

Datalagringsdirektivet styrker personvernet!

2010-12-27T03:02:00.000-08:00

Arbeiderpartiet hevder hardnakket og ensidig at personvernet blir styrket av datalagringsdirektivet her (ved Aps stortingsrepresentant Håkon Haugli) her på Arbeiderpartiets egne hjemmesider, her ved Storberget og Gahr Støre, her ved Bjørn J.R Larsen og her ved vår justisminister, nok en gang Storberget.

Har du funnet et sted hvor Arbeiderpartiets representanter har forklart at, og eventuelt hvorfor, datalagringsdirektivet har personvernmessige eller rettsstatlige utfordringer?

Ikke jeg heller.

Så får vi vel tro Arbeiderpartiet da. Å si noe annet ville jo være det samme som å antyde at Arbeiderpartiets representanter ikke skulle være helt ærlige, eller i det minste skulle ønske å pynte på de negative sidene ved datalagringsdirektivet. Det skulle tatt seg ut dersom det største partiet i den sittende regjeringen jobbet for å innføre et personvernmessig utfordrende lovverk i Norge, uten å opplyse om eventuelle betenkelige sider. Et respektabelt parti som Arbeiderpartiet ville vel ikke holdt unna slike opplysninger når de drev sitt opplysningsarbeid, enten de være seg i de overnevnte artiklene, eller via kjøpt markedsføring på google? I hvert fall ikke dersom det gjaldt inngripende tiltak overfor befolkningen.

Det må dog fremstå som noe underlig for Arbeiderpartiets representanter at resten av de politiske partiene sier klart nei, eller setter store spørsmålstegn ved datalagringsdirektivet. At et flertall av høringsuttalelsene gitt i anledning direktivets implementering i Norge har uttalt seg negativt til direktivet. At over 13000 mennesker har signert opprop om nei til datalagringsdirektivet. Og at Eus egen datatilsynskomité (ved leder Jacob Kohnstamm) har karakterisert datalagringsdirektivet som et "...enormt inngrep i folks personvern...".

Ap betaler for å "informere" deg om datalagringsdirektivet

2010-12-23T04:31:00.000-08:00

Når du i dag (23. desember 2010) søker på ordet "datalagringsdirektivet" på google får du en link til Arbeiderpartiets nettside hvor de "informerer" nærmere om datalagringsdirektivet. Søkeresultatet er i realiteten en annonse. Arbeiderpartiet har dermed betalt for at deres informasjonsside om direktivet skal komme øverst.

Arbeiderpartiet ønsker altså å bidra til å "informere" norske borgere om datalagringsdirektivet. Jeg skriver "informere" med anførselstegn fordi jeg synes informasjonen i beste fall gir et uærlig bilde av dld, enkelte steder er det direkte feil.

Jeg har kommentert Arbeiderpartiets datalagringsdirektiv-nettside på de to neste bildene. Trykk på bildene for å få lesbar størrelse. Mine kommentarer er gjort med grønn skrift.

Arbeiderpartiets dld-informasjons-nettside i original finner du her.

Les forøvrig om advokat Jon Wessel-Aas (styremedlem ICJ-Norge) sine synspunkter på Arbeiderpartiets villedende markedsføring her og her.

Mvh Christian

Spørreundersøkelse

2010-12-22T02:53:00.000-08:00

Arbeiderpartiet har foretatt en spørreundersøkelse om hvorvidt folk er for eller mot datalagringsdirektivet. Undersøkelsen sier at flertallet av det norske folk er for direktivet. Jeg sier ikke at spørreundersøkelsen er feil. Godt mulig den gir et riktig bilde. Men jeg skulle gjerne sett hvor mye selve formuleringen av spørsmålet har å si. Jeg er blant annet usikker på om folk flest vet hva trafikkdata er? Dessuten sier ikke Aps formulering noe om hvor omfattende lagringen er. Mitt forslag til formulering i en spørreundersøkelse om folks standpunkt til datalagringsdirektivet er:

Norske myndigheter vil pålegge lagring av samtlige norske borgeres geografiske posisjon, nettverk, og kommunikasjonsvaner i 12 måneder. Denne informasjonen vil under strenge vilkår kunne bli brukt av politiet i sin etterforskning og kriminalitetsforebygging. Er du for eller imot en slik lagring. Eller har du ingen formening om en slik lagring?

Oppdatert:

Etter innspill fra twitter fremmes også et alternativ 2, litt mer omfattende:

Norske myndigheter vil pålegge teleoperatørene å lagre samtlige norske borgeres geografiske posisjon, nettverk, og kommunikasjonsvaner i minst 6 måneder når de ringer, sender sms, eller benytter internet. Denne informasjonen vil under strenge vilkår kunne bli brukt av politiet til å etterforske alvorlig kriminalitet, samt for å forebygge terrorvirksomhet. Er du for eller imot en slik lagring? Eller har du ingen formening om en slik lagring?

Til hvilken pris?

2010-12-17T05:53:00.000-08:00

Hvem kan med åpne øyne argumentere for at vi skal avstå å innføre tiltak som bidrar til at vi hindrer groteske handlinger?

Hvem kan med åpne øyne se på bilder av lik som ligger på bakken, høre beretninger fra overgrepsofre, og samtidig si at vi ikke skal innføre alle mulige tiltak for å hindre dette i fremtiden?

Hvem ønsker å fortelle ofrene, og alle de som føler frykt for at groteske handlinger skal skje dem og deres, at vi ikke kan gjøre alt vi kan for å hindre dette i å skje i fremtiden?

Norske politikere gjør dette hver eneste dag. Våre politikere må nemlig hele tiden fordele de resursene vi har. Hva ville vel ikke 22 friske millioner, øremerket Kriopos sin datakrimavdeling, ha gjort for oppklaring av overgrepssaker på nettet? Jeg vil tro at 12-15 nye årsverk i Kripos med fokus på overgrepssaker med ganske stor sikkerhet vil kunne bidra til at vi hindrer/oppklarer nye brutale overgrep. Et av Europas aller rikeste land bør vel kunne avsette 22 millioner for å avverge noen av de aller mest forferdelige kriminelle handlingene vi har. Eller er det mer riktig å bruke de 22 millionene på noe annet, foreksempel på antidopingsarbeid. Er sportens rykte viktigere enn å redde barn fra groteske overgrep? Du finner svaret her.

Når vi ikke ønsker å bruke ytterligere 22 millioner kroner på å avdekke kriminelle handlinger må vi ta ut kostnaden på andre (ikke-økonomiske) områder. Det er mulig å hjelpe politiet i sin etterforskning uten at det koster penger. Med en liten lovendring kan Stortinget åpne for flere etterforskningsmetoder for politiet, eller gjøre det enklere for politiet å benytte de etterforskningsmetoder de har i dag. Politiet har i dag rett til å (under visse forutsetninger) komme hjem til deg, banke på døren, tvinge seg inn, lukke opp skapene dine, titte under sengen din og gjennom pc-en din. Selvom du sier nei. Det kalles ransaking. Ransaking er imidlertid veldig strengt regulert og innebærer at en rekke vilkår skal være oppfylt før politiet kan gå igang med slike tiltak. Hva med å gjøre det lettere for politiet å foreta ransaking. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at politiet mange ganger skulle ønske å foreta et søk på enkelte individers pc, men har avstått fordi vilkårene etter deres mening ikke har foreligget. En etterforskers intuisjon alene er neppe nok for å tillate en ransaking, selv om en god etterforskers intuisjon ofte kanskje er det beste redskapet politiet har? Bør vi akseptere at en etterforskers intuisjon kan være grunn god nok til å akseptere ransaking? Er det noen kostnad forbundet med det? Er det en grunn til at vi har strenge vilkår for ransaking i dag? Strenge vilkår er vel ikke noe billigere enn mindre strenge vilkår? Vi må jo anta at vi får noen ransakinger som ikke resulterer i annet enn en brydd politimann og en forulempet person som har fått endevendt skapene og pc-en sin uten mening. Men er det en kostnad? Og er vi ikke uansett villige til å ta den kostnaden når det tross alt er ganske sikkert at det også vil føre til flere oppklaringer? Er vi ikke villige til å svelge litt stolthet og sjenanse under et besøk av en ivrig etterforsker så lenge det vil resultere i at vi tross alt vil få avverget vesentlig flere grove kriminelle handlinger? Vi må jo anta at etterforskeren får napp i ny og ne selvom akkurat du var en bomtur?

Det er vanskelig å sette en grense for hvor mye vi vil betale for å få en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Vi må imidlertid sette en grense et sted. Enten det dreier seg om en økonomisk grense eller en grense for hva vi tillater av handlinger fra politiet. Når vi setter den grensen, aksepterer vi også at den neste kriminelle handlingen, som krevde enda litt mer resurser, var for dyr til at det var verdt å avverge den. Selvom det skulle vise seg å være et overgrep mot et lite barn.

Hvor går din grense? 22 millioner? 120 millioner? 500 millioner? 10 milliarder? Færre vilkår for ransaking for politiet? Ingen vilkår for ransaking for politiet? Kontinuerlig mulighet for overvåking via kamera?

Hvem er villig til å stå frem og si at vi må sette grensen et sted, selv om dette medfører at vi oppklarer færre av de mest groteske kriminelle handlingene vi har?

Regjeringen har akkurat fremmet et lovforslag som innebærer at samtlige nordmenns lokasjon, nettverk og kommunikasjonsvaner (trafikkdata) skal pliktlagres i massivt omfang, uavhengig av om noen er mistenkt for noe eller ikke. Altså en fullstendig ukritisk lagring. Politiet har alltid hatt muligheten til å foreta svært personvernkrenkende etterforskningsskritt når det foreligger en mistanke om kriminell handling. Det nye nå er at vi skal prelagre bevis, over svært sensitiv informasjon, uavhengig av om det foreligger noen mistanke. Dette er noe helt nytt og er etter min mening en grensesprengende forrykkelse i balansen mellom statens og borgerne når det gjelder kontrolltiltak. En slik forrykkelse fortjener i det minste en real prinsipiell debatt. Hittil har norske politikere som har stått i bresjen for dette nye lovverket ikke tatt i den prinsipielle debatten med ildtang. Dld-forkjemperne i Arbeiderpartiet, Knut Storberget, Jonas Gahr Støre, Bjørn Jarle Rødberg-Larsen og Helga Pedersen fremmer i tur og orden eksempler på grove overgrep og dårlige utsikter til kriminalitetsbekjempelse dersom vi ikke innfører datalagringsdirektivet. Argumentasjonen deres er på et slikt plan at den like gjerne kan rettes mot Kulturdepartementet som spanderer 22 millioner kroner på antidoping! Hvorfor viser ikke firkløveret overgrepsbildene til dem?

Jeg tror og håper vi i fremtiden vil se tilbake, med forundring, på den tid da vi i Norge startet med tvangslagring av menneskers kommunikasjon, deres bevegelser og nettverk. Vi har alltid, og vil alltid ha, grov kriminalitet. Men vi skal tydeligvis ikke i fremtiden kunne spasere og kommunisere fritt, uten å rapportere til en klam og omsorgsfull stat.

Datalagringsdirektivets loggføring i praksis

2010-12-01T06:31:00.000-08:00

Dersom datalagringsdirektivet blir implementert i norsk lovgivning vil det innebære en tvungen logging av min geografiske posisjon hver gang min telefon kobler seg opp til min teleopperatør enten i anledning sendt og mottatt sms, telefonoppringning eller dataoppkopling. Men hvor ofte er dette egentlig i praksis? Jeg sjekket med min teleoperatør som via sine kundesider gir abonnentene anledning til å se nettopp dette. Vel, her er mine loggføringer for en måned, nemlig oktobermåned! Og jeg må innrømme at det gjør litt inntrykk å se det "på papiret" selvom jeg egentlig hadde en ganske sterk antagelse om antallet.

Hver linje indikerer en geografisk loggføring av min posisjon. Bildet til høyre viser en forstørrelse av hvordan loggføringene på bildene under ser ut. Du kan trykke på de enkelte bildene for å se nærmere.

Listen tar kun med oppføringer hvor min telefon har startet kommunikasjonen. Mottatte sms og telefonsamtaler (som også kreves loggført) er derfor ikke medtatt. En må derfor anta at listen reelt sett faktisk er enda større. Det er også verdt å huske at direktivet pålegger loggføring for minimum seks måneder, maks 24 måneder! Disse listene er altså i beste fall bare 1/6 av samlet loggføring og i verste fall 1/24 av samlet loggføring av min posisjon.

I denne listen fokuserte jeg på geografisk loggføring. Direktivet vil også loggføre hvem du kommuniserer med. Det som etter mitt syn er særlig interessant i denne sammenheng er at man vel kan legge til grunn at man kommuniserer med de fleste man har i sine nettverk i løpet av en 6-24 måneders periode. Direktivet medfører dermed også i praksis at mer eller mindre hele nettverket ditt blir lagret i direktivet. Er det ikke litt rart at norske myndigheter skal tvangslagre det?

Christian Elind

Arve Kambe og Håkon Haugli - ærlighet varer lengst!

2010-11-25T02:59:00.001-08:00

Viser til Arve Kambe og Håkon Hauglis innlegg i Dagbladet

Når vi diskuterer datalagringsdirektivet (dld) må vi være ærlige i forhold til hva som er kjernen i saken. Kambe og Haugli har rett i at i en eventuell norsk ny dld-lov vil kunne inneha forbedringer i forhold til personvernet. Som dere sikter til, vil lovgiver kunne heve terskelen på politiets tilgang til trafikkdata, og dette vil kunne sies å forsterke personvernet.

Det å heve denne terskelen for politiet kan vi imidlertid lett gjøre uten å innføre dld. Stortinget står helt fritt til å lovregulere dette. Om det er lurt å heve denne terskelen er en annen sak.

Det som imidlertid er det omdiskuterte, og etter mitt syn, selve kjernen i dld-debatten er at norske myndigheter nå vurderer å tvangslagre samtlige borgeres bevegelser, kommunikasjonsvaner og nettverk (sic). Videre at dette skal gjøres for å sikre eventuelle bevis mot borgeres fremtidige eventuelle lovbrudd.

Så derfor Kambe og Haugli: Innfør gjerne høyere terskel for politiet til å hente ut trafikkdata, og innfør gjerne et regelverk som setter strenge krav til håndtering av lagring av trafikkdata. Men ikke påstå at datalagringsdirektivet dreier seg om å sikre personvernet til befolkningen.

Mvh Christian Elind, jurist/advokat fra Ås

Er et fotspor pr. definisjon et bevis?...

2010-11-12T03:15:00.000-08:00

...og er det mulig å sammenligne pliktig sikring av trafikkdata med de fysiske bevisene som befinner seg på et åsted? En skulle nesten tro det ut i fra Storbergets uttalelse om datalagringsdirektivet slik det fremkommer på regjeringens nettsider (siste avsnitt):

For en rekke typer alvorlig kriminalitet er det blitt slik at det kun finnes et elektronisk åsted. Derfor er det helt avgjørende at vi sikrer bevisene – de elektroniske sporene. Bare slik kan vi bekjempe den alvorlige kriminaliteten.

Jeg mener dette avsnittet røper to grunnleggende feilskjær Storberget og mange av hans datalagringsdirektiv-meningsfeller har i deres tilnærming i debatten om datalagringsdirektivet.

Storberget forteller oss at "elektroniske åsted" og "elektroniske spor" forsvinner dersom vi ikke lagrer dem. Han trekker altså parallellen til vanlige "fysisk" åsted og spor. For meg virker det som om Storberget prøver å lede oss inn på følgende tankerekke: Tenk hvis (det fysiske) åstedet, og de (fysiske) bevis som finnes der, ikke skulle eksistere når en forbrytelse var begått. Da ville jo politiet stått uten noen mulighet til å finne spor og bevis?. Og konklusjonen må derfor være at vi må lagre det elektroniske åstedet/sporene slik at de står i samme stilling som det fysiske åsted/spor.

Er sammenligningen til Storberget gyldig? Etter min mening: nei!

Vi har jo ingen lagringsplikt på våre fysiske spor i dag. Det er ingen lagringsplikt for dine til enhver tid avsatte fingermerker eller fotspor. Det er i det hele tatt svært lite pliktig lagring av de gjøremål borgerne gjør i sine hverdagsliv. Du er i dag i din fulle rett dersom du skulle ønske å vaske huset ditt fullstendig fritt for spor, så ofte du vil og når du vil. Du er i din fulle rett om du skulle ønske å koste bort alle dine fotspor, eller om du skulle ønske å kaste alle dine brev eller bilder som du har spart på opp gjennom tidene. Det er foreløpig ingen plikt å lagre disse "sporene" våre selv om de kan bli aldri så gode fremtidige bevis. Og denne type "bevisforspillelser" er du i din fulle rett til å gjøre selvom dette vil gjøre politiets etterforsknningsarbeid vesentlig vanskeligere i en eventuell fremtidig etterforskning. Men ikke nå lenger! Ikke i cyberspace. For nå skal Storberget, som et helt nytt tiltak, pliktlagre nettopp dette ved å implementere det nye datalagringsdirektivet. Vi får altså ikke lov til å slette våre fingeravtrykk lenger, så lenge de er lagt igjen på nettet. Dette er noe ganske nytt spør du meg!

For å komme tilbake til overskriften på dette innlegget, og mitt andre poeng i dette innlegget. Det er en tankevekker at vår justisminister omtaler borgernes avtrykk som "bevis". Et menneskeskapt avtrykk, enten er det digitalt i form av trafikkdata eller i den fysiske verdenen i form at et fotavtrykk, er da ikke i seg selv et bevis? I hvert fall ikke før etter man eventuelt er mistenkt eller siktet for noe kriminelt? Jeg tror det er på tide for Storberget å løfte hodet litt, ta seg en luftetur vekk fra Justisdepartementet, vekk fra rapporter som omhandler oppklaringsprosenter og etterforskningsmetoder. Da vil han oppdage at ikke alt vi mennesker foretar oss og setter av avtrykk rundt omkring bare er potensielle bevis.

"That's one small step for man; one giant leap for mankind" ... and one piece of evidence for Mr. Storberget

Er det bare en utsatt sletteplikt?

2010-05-04T05:12:00.001-07:00

Det vises til Riksadvokatens høringsuttalelse fjerde avsnitt hvor riksadvokaten gjør et poeng ut av at dld kun dreier seg om en "utsatt sletteplikt" av trafikkdata. Også Politijuristene har uttalt at betegnelsen "datalagring" er misvisende, og foretrekker "utsatt sletteplikt."

Jeg er skeptisk til Riksadvokatens og Politijuristenes terminoligi. I dag har teleoperatørene en lagringsadgang som gir rett til å lagre trafikkdata for en viss periode (fra 3 uker til 5 måneder) med bakgrunn i faktureringshensyn m.m. Dld medfører derimot at en lagringsadgang blir omgjort til en lagringsplikt for teleoperatørene. Rett til å gjøre noe er åpenbart ikke det samme som plikt til å gjøre det samme. Dette vet selvsagt både Riksadvokaten og Politijuristene.

Så hvorfor denne begrepsnyanseringen? Riksadvokaten sier at det er mer naturlig å kalle det "utsatt sletteplikt" fordi trafikkdata - uansett skal slettes på ett eller annet tidspunkt. Dette er vel feil, i dag er det jo som nevnt ingen plikt til å lagre noe som helst i utgangspunktet.

Jeg ser at man rent terminologisk og teknisk sett kan hevde at teleoperatørene får en utsatt sletteplikt hvis man kun har for øye at teleoperatørene før dld måtte slette trafikkdata etter 5 måneder, mens de etter dld skal slette på et senere tidspunkt, og dermed altså i praksis få en "utsatt sletteplikt". Men her må vi holde tunga rett i munnen. Det er vel ikke av hensyn til teleoperatørene det foreslås "utsatt sletting" av trafikkdata? Om teleoperatørene får lov til, og eventuelt setter pris på, å lagre trafikkdata enda litt lenger enn før (altså utsatt sletteplikt) så er dette i beste fall et minimalt sidehensyn som ikke under noen omstendighet har vært årsaken til at vi ønsker å implementere dld. Det essensielle i hele dld-debatten er tvert i mot at vi går fra en lagringsadgang for teleoperatørene med hensyn til faktuerering til en lagringsplikt av hensyn til politiets etterforskning. Mener virkelig Riksadvokaten og Politijuristene at "utsatt sletteplikt" er en god terminologi på denne forordningen, til tross for at direktivet altså overhodet ikke er begrunnet i nettopp en slik "utsatt sletteplikt"?

Det mest interessante med begrepsforklaringene til Riksadvokaten og Politijuristene er imidlertid ikke om man til slutt blir enige i å definere dette som "utsatt sletteplikt" eller "lagringsplikt". Det interessante er hvorfor Riksadvokaten og Politijuristene i utgangspunktet har et behov for å foreta en slik begrepsnyanseringen. Jeg klarer ikke helt å få det for meg at de bare har en intensjon om å oppklare debatten.

Kan det tenkes at Riksadvokaten og Politijuristene føler at benevnelsen "utsatt sletteplikt" er lettere å selge inn enn benevnelsen "lagringsplikt"? Jeg ser jo at å "utsette en plikt" kan gi inntrykk av et mindre inngripen enn å "opprette en plikt". I utsettelsens natur ligger jo det at vi ikke endrer noe, ikke tar standpunkt til noe, vi bare utsetter det litt. Har de skaffet seg markedsføringskompetanse hos Riksadvokaten?

Kort innføring i saken om datalagringsdirektivet

2010-04-17T00:54:00.000-07:00

De fleste har sikkert hørt om EUs datalagringsdirektiv på nyhetene eller i en eller annen diskusjon. Men hva dreier egentlig datalagringsdirektivet (dld) seg om? Norge vil etter planene ta stilling til om vi skal implementere dette EU-direktivet i nær fremtid (høsten 2010). Kort fortalt omhandler direktivet tvungen lagring av trafikkdata fra norske borgeres kommunikasjon. Direktivet gir sterke føringer for hvordan norsk lovgivning må være, men det er opp til Stortinget å avgjøre om, og eventuelt hvordan, direktivet blir implementert. Det er altså flertallet av stortingsrepresentantene som til slutt avgjør om vi skal innføre direktivet eller ikke.

Hva reguleres av direktivet?
Direktivet medfører at trafikkdata skal lagres i forbindelse med telefoni, mobil, e-post og internettoppkobling. Trafikkdata i denne sammenheng er informasjon om kommunikasjonen, men ikke selve innholdet i kommunikasjonen. Informasjonen som skal lagres er forenklet sagt hvem som ringer, hvem som sender smsèn eller hvem som sender e-posten og hvem som kobler seg opp på internett. Videre skal det lagres hvem som er mottaker av samme kommunikasjon (unntatt internettoppkoblingen). Når, og eventuelt hvor lenge, kommunikasjonen foregår skal lagres. Og til slutt, hvor avsender og mottaker befinner seg under selve kommuniseringen skal lagres. Det er altså viktig å merke seg at det ikke skal bli lagret noe informasjon om innholdet i samtalene, e-postene eller hvilke nettsteder man oppsøker på internett. En annen sak er at trafikkdata ofte kan røpe mye om innholdet.

Følgene av slik lagring
Direktivet legger opp til at trafikkdata skal lagres i 6-24 måneder. En følge av dette er at det blir mulig å kartlegge mer en den enkelte telefonsamtale. Med en samling av denne informasjonen over tid vil man kunne kartlegge enkeltindividers og organers nettverk. Siden geografisk oppholdssted skal lagres vil lagringen også kunne gi informasjon om enkeltindividers forflytting over tid. For de som sender 4 sms og ringer 3 ganger daglig (og også mottar 4 sms og mottar 3 telefonsamtaler daglig) vil det i praksis lagres informasjon om oppholdssted en gang i timen på dagtid (14 ganger på 14 timer). For en person med en mobiltelefon som kobler seg opp til internett (e-postserveren) hvert 15 minutt vil det i praksis lagres geografisk posisjon kontinuerlig hele døgnet.

Hvorfor?
Formålet med innføringen av direktivet er først og fremst å lette politiets muligheter i kriminalitetsbekjempelsen av terrorvirksomhet og annen grov kriminalitet. Politiet og tilhengerne av direktivet uttaler at de trenger å sikre seg informasjon om kommunikasjonen til samtlige normenn fordi politiet i dag ikke vet hvem som kan gjøre noe kriminelt i morgen. Når noe kriminelt først er skjedd, eller er i ferd med å skje, så er kanskje den viktige trafikkdataen borte. Da har man mistet viktige bevis og spor i saken. Det skal imidlertid påpekes at det i stort omfang lagres trafikkdata i dag, men dette er ikke pålagt av norske myndigheter. Teleselskapene lagrer i dag trafikkdata i opp til 5 måneder av hensyn til fakturering m.v. Politiet benytter seg altså av denne trafikkdata i dag. Men det er en forventning fra politiets side om at slik trafikkdata kan forsvinne dersom teleselskapene i fremtiden går vekk fra å lagre trafikkdata. Politiet ønsker ikke å være avhengig av teletilbydernes praksis. Så kan man spørre seg, hvis mye av denne trafikkdata lagres allerede i dag, pga av teletilbydernes egne behov, hva er da problemet med at norske myndigheter pålegger dette i tillegg? Her er vi inne i kjernen av uenigheten mellom forkjemperne og motstanderne av dld.

Mitt syn
Jeg er selv skeptisk til en eventuell innføring av datalagringsdirektivet. Selv om jeg har forsøkt å gi en noe objektiv innføring av direktivet i avsnittene over i denne posten skal du ikke lese mange av innleggene mine før du antagelig ser at jeg ikke finner at fordelene ved dld er større enn ulempene. Saken om dld er etter mitt syn en sak om hvor grensen skal gå. Vi vil alltid kunne gi politiet mer handlerom for å få flere oppklaringer i straffesaker, men det er også like klart at vi må sette en grense et sted. Og jeg mener altså at en innføring av dld er å gå over denne grensen ved at vi foretar etterforsningsskritt mot samtlige nordmenn, uanhengig av om de er mistenkt for noe eller ikke. Norske myndigheter har rett og slett ingenting med å konstant overvåke/lagre samtlige nordmenns kommunikasjon, oppholdssted og nettverk. Det er alikevel viktig for meg å bidra til at debatten foregår på et så riktig grunnlag som mulig. Derfor vil du også finne poster i min blogg hvor jeg prøver å oppklare uklarheter som jeg ofte finner i debatten. Og viktigst av alt er at dette direktivet ikke blir implementeret bare fordi vi ikke orker å engasjere oss.

Her lenker jeg forøvrig til ytterligere lesestoff for de som er mer nyskjerrige:

DLD for dummies Tidligere politijurist, nå kommunalråd for Høyre i Trondheim, Merethe B. Ranum forklarer.

Høringsuttalelser Lurer du på hva ditt fagforbund eller andre sentrale samfunnsaktører mener om datalagringsdirektivet?

Løpende diskusjon, innspill og siste nytt om datalagringsdirektivet finner du på Twitters egen dld-nettside.

Christian Elind, jurist, Ås

Kan datalagringsdirektivet hjelpe oss å finne ut av Aps strenge kommunikasjonsregime?

2010-04-14T13:54:00.000-07:00

Hvorfor er det slik at nær sagt alle Ap-politikere har det samme standpunktet i forhold til datalagringsdirektivet? Er Ap-folk en svært ensartet mennesketype? Og av den grunn er de veldig enige også når det kommer til slike temaer som datalagringsdirektivet? Er det en typisk "AP-greie" å mene at overvåking er ok?

Kan samtlige Ap-politikere som fronter dld-saken med hånden på hjerte si at de virkelig står for denne saken? Eller kan det hende at de føler en plikt til å videreføre Ap-ledelsens ståsted. Jeg ser at strategisk meningsytring kan ha sine fordeler, og jeg skjønner at dette blir gjort i større eller mindre grad av samtlige politiske partier hele tiden, men er det riktig at det blir gjort i en så viktig og prinsipiell sak som denne? Det føles i hvert fall ikke riktig for meg dersom budskapsgiveren forfekter prinsipielle syn vedkommende selv ikke står inne for. Jeg kan ikke tenkte meg at det føles helt riktig for meningsytreren selv heller. Og derfor kan jeg heller ikke tenke meg at mange gjøre det... Men, da slår det meg igjen, at det er så ensidig argumentasjon for dld fra "Ap-siden".

Så kan man jo spørre seg om dld-motstanderne er hakket bedre? Av en eller annen grunn tror jeg likevel at flere av dld-motstanderne snakker ut fra egen overbevisning. Dessuten er dld-motstanden mye bredere forankret, i nesten samtlige av de resterende partiene.

Trafikkdata vs innholdsdata

2010-04-07T04:26:00.001-07:00

Mange har til fordel for implementeringen av datalagringsdirektivet (dld) argumentert med at det bare er trafikkdata som lagres, og ikke innholdsdata. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Jeg har tidligere vist til at foreksempel en e-postadresse (som jo er trafikkdata) kan inneholde veldig mye innholdsinformasjon. Hva tror du en e-post sendt til adressen marthe.kirkerud@psykolog.no inneholder? Jeg vil med et eksempel vise at vi ikke skal roe oss helt med at det "bare" er trafikkdata som omfattes av direktivet:

La oss tenkte oss at en sms blir sendt fra en person til en annen. La oss så tenke oss at vi først bare får tilgang til innholdsdata fra denne sms`en (og ikke trafikkdata). Det ville sett omtrent slik ut:

1)

Til: XXXX
Fra: XXXX
Tidspunkt: XXXX
Sted avsender: XXXX
Sted mottaker: XXXX
Innhold kommunikasjon: Treffes nå?

Dette var ikke særlig innholdsrikt. Hva hvis vi nå bytter om slik at vi kun får tilgang til trafikkdata:

2)

Til: Kjent kvinnelig politiker
Fra: Marthe Kirkerud
Tidspunkt: fredag kl. 23.55
Sted avsender: Egen leilighet
Sted mottaker: Utested/bar
Innhold kommunikasjon: XXXX

Jeg tror alle er enige i at at det siste eksemplet gir oss mer informasjon og innhold enn det første. Hvis vi i tillegg tenker oss at utestedet er kjent for sitt lesbiske miljø og at den kjente kvinnelige politikeren er i fast forhold med en mann, ja da ser vi fort at trafikkdata kan være ganske så "innholdsrikt" i seg selv... Spør deg selv, neste gang du sender en sms, om du helst vil at trafikkdata eller innholdsdata fra den smsèn skal komme på avveie.

Noen har påpekt at stedsangivelse ikke er så nøyaktig som gjengitt i sms-eksemplet over ved mobilbruk. Ok, kanskje det,ikke ennå i hvert fall. Jeg innrømmer at jeg ikke vet hvor nøyaktig man kan finne stedsangivelse ved hjelp av mobilmaster m.m. I følge Telenor så kunne man allerede i 2005 fortelle geografisk posisjon til mobilbrukere med nøyaktighet på noen 10-talls meter . Uansett, hvis vi tenker oss samme kommunikasjon fra en e-post så er det ikke tvil om at stedsangivelsen er nøyaktig i slik grad at man i praksis kan finne fra hvilken husstand melding er sendt og mottatt.

Kjetil Holm Klavenes (AP Vestfold) om datalagringsdirektivet

2010-04-06T23:56:00.000-07:00

Viser til Kjetil Holm Klavenes (Vestfold AP, Fylkestingsreåresentant) innlegg i Østlandsposten.no.
Noen av Klavenes standpunkter vitner etter mitt syn om at Klavenes ikke har brukt mye tid på å sette seg inn i saken. La oss se på noen av argumentene til Klavenes:

Et fjerde forhold er at datalagring også vil kunne bevise folks uskyld. Et siste forhold er at de av oss som ikke begår kriminalitet ikke vil bli rammet av at datalagring blir lagret. Derimot vil konsekvensen bli at kriminelle får det tøffere og at flere bakmenn og forbrytere vil bli tatt. Dette vil gi oss økt frihet.

For det første, poenget om at uskyldige kan bevise sin uskyld er ikke og vil aldri bli et argument for å innføre overvåkingstiltak. Så enkelt er det. Vi kan ikke innføre overvåkingstiltak mot nordmenn for å bevise deres uskyld. At Klavenes benytter seg av dette argumentet vitner etter min mening om at han enten ikke har tenkt gjennom argumentet overhodet. Eller at argumentet blir brukt bevisst strategisk for å vinne billige poenger fra folk som ikke har tid til å sette seg inn i saken. Det ene er ikke bedre enn det andre.

Klavenes hevder videre at de som ikke begår kriminalitet ikke blir rammet av direktivet. For det første, det er jo feil. Alle, uansett om de er kriminelle eller ikke blir jo omfattet av direktivet? Det er jo det som er hele sakens kjerne, nemlig at informasjon om nettverk, oppholdssted og kommunikasjon til samtlige nordmenn blir pålagt lagret, uansett om du er kriminell eller ikke. For det andre, vi kan vel ikke argumentere for overvåking i større eller mindre grad og alltid rettferdiggjøre det med at det kun er kriminelle som bør ha noe å frykte? Argumentet til Klavenes sier ingenting om hvor grensen skal gå og kan like så gjerne benyttes i forhold til lagring av innholdsdata, tvungen gps-lagring på biler og personer, tvungen kameraovervåking osv osv. De som ikke er kriminelle har jo ingenting å frykte?

Chr

Akademikernes høringssvar

2010-04-06T04:14:00.001-07:00

Akademikerne har gitt sitt høringssvar. Jeg gjengir det i sin helhet:

Samferdselsdepartementet
Postboks 8010 Dep
0030 Oslo

Deres ref 09/585-HK Vår ref 207.15/IMC Dato 25.03.2010

Akademikernes høringssvar til implementering av datalagringsdirektivet

Akademikerne viser til høringsbrev om datalagring. Saken har vært til behandling i Akademikernes medlemsforeninger, og er behandlet i Akademikernes styre.
Akademikerne er forbeholdent positive til innføring av Datalagringsdirektivet. Slik vi vurderer saken så handler det i stor grad om å skape et felles regelverk for å strukturere lagring av informasjon som allerede i dag lagres i utstrakt grad.

Forslaget er likevel ikke uten problematiske sider, da særlig innen personvern. Kriterier for tilgang til og bruk av dataene er avgjørende. Akademikerne mener tilgang til data ikke kan gis uten domstolsbehandling.

Det må etableres kraftige og uavhengige kontrollrutiner som både vurderer bruk av data innsamlet i forbindelse med elektronisk informasjon og det totale overvåkningstrykket mot den enkelte innbygger.

Hvis det åpnes for lagring som DLD gir mulighet til, burde man i tillegg til datatilsynet og post- og teletilsynet vurdere periodevise gjennomganger av rammen og bruken av data. Kommisjoner som ikke er forankret i de utøvende myndigheter kan være egnet til dette. En parallell til Lund-kommisjonen for de hemmelige tjenester kan være et alternativ. Kommisjonen burde vurderes brukt for gjennomgang hvert femte år.

I høringsbrevet problematiseres det hvorvidt man mener dataene bør lagres lokalt hos den enkelte tilbyder eller samles inn i en sentraldatabase. Akademikerne mener det mest hensiktsmessige vil være at dataene lagres lokalt hos den enkelte tilbyder. Akademikerne mener også at lagringstiden bør være så kort som mulig.
DLD omhandler kun lagring av trafikkdata, dette er en forutsetning for Akademikernes tilslutning. Enhver form for lagring av innholdsdata er en stor inngripen i den enkeltes personvern og vi er kritiske til lagring av slike data. For enkelte former for elektronisk kommunikasjon, ser vi at det kan være vanskelig å skille mellom trafikk og innhold. I slike tilfeller må personvernhensynet veie tyngst.

For Akademikerne

Knut Aarbakke
Leder

Dette var ikke mye å være stolt av. Det virker på meg som om de hovedsakelig er for en implementering av direktivet. Men hva menes med de to siste setninger? "For enkelte former for elektronisk kommunikasjon, ser vi at det kan være vanskelig å skille mellom trafikk og innhold. I slike tilfeller må personvernhensynet veie tyngst." Mener Akademikerne dermed at samtlige e-postadresser ikke bør omfattes, fordi de kan røpe sitt innhold? Som foreksempel lise.hansen@psykolog.no?

Og forøvrig kan jeg jo også opplyse om at Juristforbundet har uttalt at de står bak Akademikerne i denne saken. I protest har jeg derfor meldt meg ut av Juristforbundet. En ting er at jeg er uenig i konklusjonen. Verre er det imidlertid at man støtter opp om en så tynn argumentasjon for en så viktig beslutning. I tillegg kan jeg ikke forstå at dette kan gjenspeile medlemsmassen til Juristforbundet? Jeg kan i hvert fall ikke vedkjenne meg medlemskap i Juristforbundet lenger.

Chr

Trafikkdata som bevis, trafikkdata som spor

2010-03-26T01:44:00.000-07:00

Det har vært en del debatt om hvorvidt trafikkdata har vært avgjørende bevis for større straffesaker eller ikke. Forkjempere for Datalagringsdirektivet (DLD) har ofte vist til at det har vært viktig for oppklaringen, mens de som er mot DLD ofte har hevdet at dette ikke er dokumentert. Sakene som det ofte har vært vist til er Baneheia-saken, Orderud-saken og ikke minst Nokas-saken. Fra sistnevnte sak er det blant annet blitt hevdet fra John Olav Egeland at trafikkdata ikke ble fremlagt som avgjørende bevis. Kripos derimot hevdet at trafikkdata har vært avgjørende. Jeg kan imidlertid ikke se at Kripos har hevdet at trafikkdata har vært avgjørende i kraft av å være fremlagt bevis.

Jeg har ingen problemer med å se at trafikkdata kan ha vært helt avgjørende for oppklaringen av en straffesak, uten at det nødvendigvis må ha vært lagt frem som bevis for retten. La oss tenke oss at politiet, ved å hente ut trafikkdata fra offerets telefon, finner en innkommet oppringning minutter før døden inntraff. Dette nummeret fører til en ukjent person, som så blir oppsøkt i boligen sin. I boligen finner man så kniven med offerets blod/dna, eventuelt andre sentrale beviser. I den etterfølgende straffesaken er det ikke nødvendigvis trafikkdata som vil bli brukt som bevis. Her vil sikkert det viktigste beviset være drapskniven, som inneholdt offerets blod, samt det faktum at det ble funnet hos den tiltalte (med tiltaltes dna). Men trafikkdataen var like fullt ut avgjørende for å finne den tiltalte, og de fellende bevisene. Det kan altså lett tenkes at trafikkdata er helt nødvendig for å oppklare saken, samt for å få den tiltalte straffedømt, uten at trafikkdataen blir brukt som bevis i retten av den grunn.

Poenget mitt er at dersom man skal bruke Orderud-saken, Nokas-saken eller andre saker som eksempler på at trafikkdata er viktig (eller ikke) så bør man ikke ensidig henge seg opp i om trafikkdata er lagt frem som bevis eller ikke. Men om trafikkdata har vært avgjørende for oppklaringen av straffesaken.

Neste spørsmål er da om vi har eksempler på at trafikkdata har vært avgjørende eller viktig for oppklaringen av en straffesak. Det fremstår fortsatt usikkert for meg, selv om jeg vil anta at det kan være sannsynlig. Jeg har ikke sett noe konkret dokumentasjon på det. Det skulle jeg gjerne ha sett.

Åpent brev til Erna Solberg

2010-03-25T02:23:00.000-07:00

Hei Erna Solberg

Nå har omtrent alle aktuelle aktører her i landet uttalt seg om Datalagringsdirektivet, unntatt Høyreledelsen, og et flertall av Høyres stortingsrepresentanter. Til og med Kripos deltar nå i en nesten ren politisk debatt. Er det politiet som skal sette den politiske føringen for forkjemperne av Datalagringsdirektivet? Nå er det vel på tide å lette på sløret Solberg? Hvorfor vil du ikke delta i denne debatten? Kan du ikke bare si det du mener, så får du i hvert fall en god følelse etterpå. Og for oss andre er det faktisk viktig å vite hva nettopp du mener, fordi du har såpass mye makt i denne saken, som er så viktig for oss.

Vær så snill!

Mvh Christian Elind

Politiet får mye trøkk i DLD-debatten

2010-03-24T05:42:00.001-07:00

Selv om en ikke skulle tro det ut i fra mine tidligere poster, så må jeg si meg enig med enkelte sider av Inger Marie Sundes (ved Det nasjonale statsadvokatembetet) betraktning som fremkommer på side 5 i Datatilsynets personvernrapport 2010. Det vises til at det er Stortinget som bestemmer om datalagringsdirektivet skal innføres, ikke politiet. Det er imidlertid mot politiet mye av skytsen rettes.

Jeg er altså enig i dette. Men, for det første så må man tåle å møte motargumentasjon når man først uttaler seg i debatten. Og, for det andre, så er det nå slik at det er forholdsvist tyst fra de som sitter med makten i denne saken, nemlig Arbeiderpartiets og Høyres stortingsrepresentanter (og særlig den sentrale ledelse i partiene). Når disse ikke stiller til debatter, eller nesten ikke uttaler seg i mediene om saken, så er det de resterende tunge aktørene som må ta støyten. Og i og med at det kun er nettopp politiet, Kripos og Politiets fellesforbund som uttaler seg, så blir nødvendigvis argumentene rettet mot dem. Så Sunde har et poeng, men kritikken bør egentlig videresendes til Arbeiderpartiets og Høyres stortingsrepresentanter (ja da, jeg vet at det finnes hederlige unntak).

Resten av Sundes argumentasjon får imidlertid ingen støtte av meg, eller var i beste fall forvirrende. Prøv bare å forstå deg på dette Back-to-the-future-argumentet hennes:

"– Man må huske på at de straffbare handlingene som politiet etterforsker, er historiske forhold som allerede er begått. Man kan ikke lagre data fremover i tid for å oppklare forhold som ligger tilbake i tid. Derfor er det nødvendig at trafikkdata om alle lagres."

Eh...? takk, det var en enkel og grei forklaring på hvorfor trafikkdata om alle må lagres.

Verktøy

2010-03-24T02:52:00.001-07:00

Kripos har uttalt seg om Datalagringsdirektivet på Kripos egne nettsider.

"Trafikkdata - et av politiets viktigste verktøy"

Jeg reagerer på ordet "verktøy". Et verktøy er et hjelpemiddel. Politiets biler, kikkerter, avlyttingsutstyr, datamaskiner og sambandsutstyr er eksempler på verktøy. For min del må gjerne politiet få tilgang til raskere biler, skarpere kikkerter, bedre avlyttingsutstyr og kraftigere datamaskiner. Trafikkdata på sin side er bevis (og spor) og altså resultatet man sitter med etter å ha benyttet eventuelle etterforskningsverktøy mot en mistenkt eller siktet. Så skal beviset i sin tur legges frem for retten som igjen skal ta stilling til om beviset holder for å domfelle den tiltalte. Og her er problemet til Kripos. Det blir for sterk kost, selv for Kripos, å argumentere i klare ordlag om at de ønsker å ha en sikker tilgang på bevis mot samtlige norske borgere, uavhengig av om de er mistenkt for noe eller ikke. Av den grunn tror jeg Kripos omformulerer seg med vage utrykk som "verktøy". Og dermed kan de klage høylytt på for dårlige verktøy. La oss kalle en spade for en spade.

"Dersom politiets tilgang på trafikkdata reduseres, vil det få betydning for politiets muligheter til å ivareta sikkerheten til borgerne og bekjempelsen av kriminaliteten i samfunnet på en god og effektiv måte".

Det er mulig at dette er vanskelig å forstå, men at politiets oppklaringsprosent vil minskes dersom private aktører endrer sine lagringsrutiner er etter mitt syn ikke et holdbart argument. Borgere og private aktører endrer sine handlingsmønstre hele tiden og det bør de få fortsette å gjøre uten inngripen fra det offentlige. Det er jo ikke snakk om noen ulovlige handlingsmønstre.

Det er ingen som tviler på at en komplett samling av forskjellige bevistyper over norske borgere kan gjøre jobben lettere for politiet. Det er heller ingen som tviler på at vi kan legge til rette for politiet slik at vi kan nærme oss en 100% oppklaringsprosent. Det relevante er ikke om vi skal ha en grense, men hvor grensen skal gå. Og dersom vi beveger oss mot en fremtid hvor informasjon om nordmenns dagligliv skal lagres i massivt omfang med tanke på eventuelle fremtidige lovbrudd, ja da er vi ikke i balanse lenger. Norske myndigheter har rett og slett ikke noe med å påtvinge lagring av millioner av samtaler mellom mødre og sønner, leger og klienter, journalister og kilder eller opposisjonelle politikere seg i mellom. Sorry Kripos, men norske myndigheter har ikke noe med å påtvinge lagring av at Veronika 4 år, ringer sin bestemor fra hytta kl 14.30 mandag 3. juli 2010. Eller at jeg sender en e-post til Line.Hansen@psykolog.no kl 02:30 natt til mandag fra min datamaskin. Sorry Kripos, verktøy eller ikke, men her går grensen.

Ulv, gjerder og trafikkdata

2010-03-22T05:46:00.001-07:00

La oss tenkte oss at vi har en sulten ulv. I tillegg til den sultne ulven har vi et par lekre små sauer. I mellom den sultne ulven og de lekre små sauene har vi et gjerde. I diskusjonen om hvor høyt gjerde vi bør ha, mellom ulven og sauene, ligger altså diskusjonen om hvor høy terskel det bør være for politiet for å få tilgang til trafikkdata. Den prinsipielle debatten om datalagringsdirektivet dreier seg imidlertid ikke om hvor høyt gjerde vi skal ha. Den dreier seg om hvorvidt du skal få bestemme selv om du vil ha sauer eller ikke.

Og om ikke det fremkom klart nok, så er altså min mening at jeg gjerne kan diskutere om politiet skal ha større eller mindre tilgang til foreliggende trafikkdata, men at Stortinget skal pålegge lagring av mine trafikkdata (i tilfelle fremtidig etterforskning av meg), det aksepterer jeg ikke.

(Ulven = politiet, sauene = trafikkdata).

Kripos om datalagringsdirektivet

2010-03-18T04:04:00.000-07:00

Kripos har argumentert for sitt syn på datalagringsdirektivet i artikkel i Aftenposten 17. mars 2010. Argumentene vitner om en nesten ensidig fokusering på å oppklare straffesaker, uten å vurdere andre hensyn.

La oss se på noen av uttalelsene:

"– Direktivet vil gi en forutsigbarhet for hvilke bevis som kan foreligge i en etterforskning. Og vi slipper den meningsløse situasjonen vi har nå, der kriminalitetsbekjempelse avhenger av tilfeldige faktureringsrutiner, sier Humlegård."
Ja, bevisinnhenting vil alltid være uforutsigbart. Akkurat som åsted, bilder, vitner, dokumenter og andre bevistyper er uforutsigbare i sin natur, vil også bevis i form av kommunikasjonsdata kunne være uforutsigbar. Det være seg enten det at mennesker ikke bruker kommunikasjon som kan spores, eller at trafikkdata ikke er lagret på grunn av private aktørers lagringsrutiner. Kripos kan da ikke mene at vi skal kontrollere alt som kan bli beviser i fremtiden av den grunn? Hva er det neste Kripos skal sikre seg i sin jakt på kontroll over eventuelle beviser? Skal det til slutt ende med at alt vi til enhver tid foretar oss i en eller annen form skal lagres for eventuelle etterforskningsskritt? Slik at det ikke blir uforutsigbart for politiet? Jeg har ikke likt uttrykket "totalitært svermeri" før, men sett i sammenheng med hvordan Kripos sine representanter uttrykker seg i artikkelen begynner det nå å få mening.

"– I dag er trafikkdata et basisverktøy, et verktøy vi ikke lenger greier oss uten – på linje med avhør og pågripelse."
Det er mange verktøy Kripos ikke kan klare seg uten. Også bildebevis er vel tradisjonelt en type bevis som politi og påtalemyndighet ikke kan klare seg uten. Men vi går da ikke inn og pålegger nettsteder som Flickr, Picassa og Fotoknudsen å lagre bildene til Ola Nordmann i 12 måneder av den grunn?

"Haukaas sier han heller ikke skjønner hva som er så spesielt med trafikkdata i forhold til andre spor."
Det siktes blant annet til skattelistene som offentliggjøres og korttransaksjoner som lagres. Her understrekes det etter min mening hvorfor vi nettopp bør være ekstra varsomme med å innføre direktivet. Han er selv et kroneksempel på faren med å innføre direktivet fordi det da vil bli lettere, i fremtiden, å ta ytterligere skritt. For eksempel ved å lagre innholdsdata også. Jeg ser for meg Haukaas argumentere i fremtiden: -Hvorfor skriker folk sånn opp om lagring av innholdsdata, vi har jo allerede lagret trafikkdata?

Etter innlegget fra Kripos mener jeg det er enda klarere at vi bør si nei til dette direktivet! Kripos bør ha særlig god kompetanse på de sidene av jussen som går på grensegangen mellom overvåking og etterforskningsskritt på den ene siden og personvern på den andre siden. Det er interessant å registrere at Kripos tydeligvis ikke ser det som sin oppgave (eller ikke evner?) å nevne noen av ulempene med direktivet, særlig sett i forhold til personvernet. Det var jo betyggende å vite... tatt i betraktning av at Kripos er en av de svært få aktøren i samfunnet som faktisk har anledning til å bedrive lovlig overvåking (not!).

Politiets Fellesforbund v/ Arne Johannessen om datalagringsdirektivet

2010-03-15T02:56:00.000-07:00

Arne Johannessen har uttalt seg i debatten om datalagringsdirektivet på vegne av politiets fellesforbund. Jeg viser særlig til innlegg i Aftenposten, gjengitt på politiets fellesforbunds nettside. Det er et par av Johannessens uttalelser jeg vil ta tak i.

Johannessen sier om implementeringen av datalagringsdirektivet at:

"Det vil også styrka rettstryggleika fordi det vert lettare å prova ikkje berre kven som er skuldig, men også kven som er uskuldig"

Hvis overvåking/lagring av informasjon skal kunne brukes som argument for å sikre at uskyldige ikke blir dømt så bør vel argumentet også kunne brukes til fordel for å lagre selve innholdet i e-postene? For da vil jo de uskyldige kunne bevise at de ikke har ulovlig innhold? Videre kan jo argumentet brukes i forhold til å sette opp kameraer over alt, for da kan jo de uskyldige bevise at de ikke oppholdt seg på et eventuelt åsted? Sistnevnte eksempel er selvsagt søkt, men det illustrerer at argumentet til Johannessen ikke er særlig holdbart i diskusjonen om datalagringsdirektivet. Den dagen norske myndigheter begrunner pålegg om lagring av menneskers nettverk, kommunikasjon og geografi med at vi skal verne folket mot å bli uskyldig dømt, så har vi etter min mening fullstendig mistet grepet!

Videre sier Johannessen:

"I høve til situasjonen i dag vil innføring av datalagringsdirektivet berre gjera ein skilnad: data vil verta lagra i lengre tid."

Argumentet er benyttet av flere enn Johannessen. Essensen i saken er imidlertid verken lengden på lagringstiden eller at samme informasjon lagres i dag. Essensen i saken er at vi går fra en frivillig lagring til en pålagt lagring. For å ta et eksempel som illustrerer forskjellen: selv om du lagrer dine private bilder på din datamaskin, på flickr, picassa eller lignende tjenester i dag, så vil vel du ha deg frabedt at norske myndigheter pålegger at bildene dine ikke kan bli slettet når du selv vil? Og da er det vel ikke først og fremst lengden på lagringstiden du reagerer på? Eller at bildene også er lagret i dag? Det du reagerer på er at myndighetene overhodet pålegger noe som helst om lagring av dine private bilder?

"Hemmeleg ransaking, romavlytting og kommunikasjonskontroll er døme på metodar som kostar mykje. Det er og metodar som er eit større inngrep i folk sitt liv, enn å henta ut data om kven dei har vore i kontakt med på telefon."

Jeg er enig i at hemmelig ransaking, romavlytting og kommunikasjonskontroll i seg selv er metoder som er mer inngripende enn hva lagring av trafikkdata er. Men du glemte vel å nevne at hemmelig ransaking, romavlytting og kommunikasjonskontroll ikke kan gjøres på mennesker som ikke er mistenkt for noe konkret straffbart! Datalagringsdirektivet på sin side siden skal jo foreta etterforskningsskritt mot samtlige 4.8 millioner nordmenn, uansett om de er mistenkt for noe eller ikke.

Politiets Fellesforbund burde være en organisasjons som leverte faglig tyngde inn i debatten om datalagringsdirektivet. Det er derfor trist at Politiets Fellesforbund innehar så lite (etter min mening) gjennomtenkte argumenter. Enda mere trist er det dersom folk blir lurt til å ta standpunkt på bakgrunn av den type informasjon fra et tilsynelatende seriøst fagforbund.

"Alle skal med, uansett om de vil eller ei!

2010-03-02T06:07:00.000-08:00

Arbeiderpartiet hevder at de vil "...innføre Datalagringsdirektivet (DLD) i Norge dersom det ikke fører til store konsekvenser for personvernet."
Og hvor store konsekvenser mener de egentlig skal til før vi kan konstatere nettopp dette?

Siste aktør ut som understreker konsekvenser og betenkeligheter med direktivet kommer fra den tyske forfatningsdomstolen. Domstolen har slått fast at implementeringen av direktivet i Tyskland var altfor lemfeldig. All data lagret hittil skal slettes umiddelbart. Et skikkelig spark til tysk lovgiver altså. Og et hint til Arbeiderpartiet om at nok er nok. Eller, ikke et hint, men et ganske kraftig rop som burde gjalle inn i øregangene til Arbeiderpartiet. Hvis ikke dette gjør noe inntrykk hos Arbeiderpartiet så ser jeg ikke helt hva som skal til?

Jeg synes egentlig Arbeiderpartiet har startet i feil ende. De burde heller inntatt denne innstillingen "Vi innfører ikke Datalagringsdirektivet i Norge med mindre det fremkommer at det er uproblematisk for personvernet". Inntil de gjør det bør de endre slagordet sitt fra "Alle skal med" til "Alle skal med, uansett om de vil eller ei".

Tomme argumenter?

2010-02-25T01:34:00.000-08:00

Jeg mener at det har oppstått en type argumentasjon i saken om datalagringsdirektivet som i utgangspunktet høres bra ut, men som egentlig ikke gir oss noe moment verken for eller mot innføringen av direktivet. La meg ta et par eksempler fra to sentrale meningsytrere:

Gry Steen Hvidsten, lovrådgiver i Lovavdelingen ved Justis- og politidepartementet har uttalt "Uskyldige mennesker har ingenting å frykte". Hvidsten er ikke alene om dette argumentet som benyttes flittig. Så kan man spørre seg om argumentet egentlig sier oss noe om vi skal innføre direktivet eller ikke? Jeg mener det ikke gjør det, nettopp fordi det ikke sier noe om hvor grensen for hva vi skal lagre/overvåke går. Og det er jo det hele saken handler om. De fleste er enige om at det går en grense et sted. Men argumentet til Hvidsten sier ingenting om hvor denne grensen skal gå. Argumentet hennes kan like gjerne brukes ved en vurdering av om vi skal lagre all innholdsdata når vi først er i gang (hva som står i eposten, hva du sier i telefonsamtalen). Dersom du er uskyldig har du jo, ifølge Hvidsten, ingenting å frykte uansett!

Et annet argument som ikke sier noe om vi bør innføre direktivet eller ei er Helga Pedersens kjente "dersom vi bare kan redde et barn" -argument. Vel, dette argumentet sier heller ingenting om grensegangen. Argumentet kan brukes i alle grader av innføring av overvåking/datalagring. Bør vi ikke lagre innholdsdata også? Det kan sikkert redde både to og tre barn.

Det vil alltid være mulig å argumentere for at mer overvåking og lagring av informasjon vil gi en høyere oppklaring av straffesaker. Det tror jeg de fleste er enig i. Jeg vil også tro at de fleste er enig i at grensen må gå et sted. Det er denne grensen vi nå bør fokusere på. Hvorfor skal vi flytte på denne grensen nå? Har det skjedd ting i samfunnet som tilsier at vi nå bør godta at vi skal begynne å lagre svært sensitiv informasjon om samtlige nordmenn?

Det er selvsagt viktig at politiet skal få endre og tilpasse sine etterforskningsmetoder for å kunne møte den stadige utviklingen i samfunnet. Det jeg savner er imidlertid argumentasjon på hvorfor vi nå skal gå vekk fra den grensen vi har i dag. Hvorfor skal vi endre det viktige prinsippet om at man ikke skal lagre informasjon i tilknytning til etterforskning av mennesker som åpenbart ikke har gjort noe galt.

Neste gang du hører et argument for eller mot datalagringsdirektivet, spør deg selv om argumentet like så godt kan brukes som argument for å lagre selve innholdet av e-postene dine. Hvis dette er tilfellet, hva er i så fall verdien av argumentet...?

Jonas overtar stafettpinnen fra Helga?

2010-02-24T05:47:00.000-08:00

Det har hittil vært Helga Pedersen som i stor grad har frontet Arbeiderpartiets (Ap) standpunkt i forhold til datalagringsdirektivet. Ap er som kjent forkjemper for at direktivet skal innføres. Jeg må for min egen del erkjenne at jeg så på Helga Pedersen som en helt vanlig habil politiker....inntil hun inntok debatten med sine standpunkter rundt datalagringsdirektivet. Etter å ha fulgt henne i debatten om datalagringsdirektivet fra oktober 2009 til februar 2010 har hun for min del falt fullstendig gjennom som politiker. Dette er ikke en hvilken som helst politiker som uttaler seg, det er parlamentarisk leder for Det Norske Arbeiderpartiet. Jeg fatter ikke at Ap lar henne holde på..... og her kommer vi inn på det jeg egentlig skulle si, jeg tror nemlig Ap har sett hvor dette bærer hen. Og at det av den grunn er besluttet at Jonas Gahr Støre skal overta datalagringsdirektiv- debatten på Aps vegne fra nå av. Ap har omsider innsett at de må inn med tyngre skyts dersom de skal klare å overbevise om Datalagringsdirektivet. Bare vent å se...

En annen ting er jo at dette kan svekke Jonas Gahr Støres troverdighet... I hvert fall for min del

Fakta bak virkningen av datalagringsdirektivet

2010-02-16T01:19:00.000-08:00

Jeg har sett at flere etterspør fakta og bakgrunnsinformasjon i tilknytning til saken om innføringen av datalagringsdirektivet. Jeg har forsøkt å få både Kripos og Justisdepartementet (v/politiavdelingen) til å gi meg informasjon ved å sende denne henvendelsen:

Hei

Jeg har to spørsmål i tilknytning til den pågående diskusjonen om innføring av datalagringsdirektivet (Direktiv om lagring av elektronisk data) i Norge.

Som kjent skal datalagringsdirektivet legge til rette for KRIPOS/politiets arbeid med å oppklare terrorhandlinger, samt annen alvorlig kriminalitet. I debattene i Norge har det imidlertid blitt fokusert særlig mye på at direktivet vil kunne hjelpe KRIPOS/politiets arbeidet med å oppklare saker om barneporno. Det antas altså at lagring av kommunikasjon av epost, mobil og telefon m.m i henhold til direktivet vil kunne resultere i at flere barnepornosaker blir oppklart.

1) Mitt spørsmål er i hvilket omfang direktivet vil kunne bidra til å oppklare barnepornosaker i forhold til hvis direktivet ikke blir innført. Antas det å øke oppklaringsprosenten betraktelig? Eller er det forventninger om at oppklaringsprosenten kun vil øke litt?

2) I forlengelsen av spørsmålet over spør jeg også om det vil være andre ekstraordinære tiltak som kunne gitt noe av den samme oppklaringsprosenten (altså samme effekt som om man innførte direktivet). Vil en økning av stillinger til KRIPOS øremerket til arbeid mot barneporno kunne gi samme oppklaringsprosent? Hvor mange årsverk? Hvilke andre eventuelle tiltak kunne gitt en tilsvarende økt oppklaringsprosent som innføringen av direktivet antas å gi?

På forhånd takk.

Til opplysning så er jeg engasjert i saken om innføring av datalagringsdirektivet i Norge, men representerer ingen andre enn meg selv. Jeg er jurist.

Fra Kripos fikk jeg (etter en purring og 50 dager) denne tilbakemeldingen:

Kripos bekrefter med dette å ha mottatt din forespørsel vedrørende nytten av datalagringsdirektivet.

På grunn av høyt arbeidspress har vi pr i dag dessverre ikke anledning til å besvare dine spørsmål.

Spørsmålene du reiser i din henvendelse er dagsaktuelle, og Kripos vil etter hvert publisere en internettside om temaet.

Kanskje du i mellomtiden vil finne det nyttig å lese vedlagte artikkel:

Bør offerets rett veie tyngst?

www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3374496.ece

Fra Justisdepartementet fikk jeg denne tilbakemeldingen:

Det vises til din e-post. Et høringsnotat om datalagringdirektivet vil om kort tid (1-2 uker) bli sendt på høring. Høringsnotatet vil bli lagt ut på regjeringen.no på vanlig måte.

Dine spørsmål vil bli besvart i de formuleringer som allerede ligger inne i høringsnotatet. Du oppfordres derfor til å følge med på regjeringen.no fremover.

Så kan dere selv bedømme om dere ble imponert!

T.

Offentliggjøring av privat informasjon i registre

2010-01-21T05:31:00.000-08:00

Jeg er skeptisk til at det offentlige (og forsåvidt private aktører) legger ut registre med privat informasjon på nettet. Som foreksempel skattelistene. Jeg skal ikke drøfte enkeltregistre i denne posten, men jeg vil belyse det fenomen at vi ikke har mulighet til å se hva offentliggjøring av et register i dag nødvendigvis gir av informasjon i fremtiden. Dette er blant annet fordi muligheten til innhenting/søk av informasjon stadig blir forbedret, samtidig som mer og mer informasjon blir lagt ut.

La oss ta et eksempel på at uviklingen av søkerverktøy gjør at vi finner informasjon som tidligere ikke har vært tilgjengelig. Tror du det ligger noen bilder av deg på nettet som du ikke vet om? Hvordan sjekker du det i dag? Jo, du søker på navnet ditt i et bildesøk. Det du egentlig gjør da er å søke på filnavnet (eller bildets tag e.l.). Du søker jo ikke på selve bildet? Det står imidlertid i dag flere nettjenester parat til å gi muligheten til å søke på deg ved hjelp av nettopp ansikts- og kroppsgjenkjenning. Det disse applikasjonene gjør er at de finner en (flere) bildefiler av deg med ditt navn på (bilder som har et filnavn/tag med ditt navn). Deretter skanner de ansiktet ditt og finner visse unike egenskaper ved dette (akkurat som alle har unike fingeravtrykk har vi også unike "ansiktavtrykk". Deretter søker det samme programmet etter disse unike trekkene/ansiktutrykkene på nettet og finner også bilder av deg som ikke ble omfattet av det rene tekstsøket. Vips så har du bilder av deg fra diverse fester og anledninger du ikke har fått opp ved ordinære tekstsøk. Du har ikke tatt noen bilder som du ikke tør vise frem sier du? Hva med sist gang du var på stranda i Hellas og skiftet samtidig som noen tok bilder av paret i strandstolene foran deg? Du er nok med på adskillig fler bilder enn du vet, det er bare det at du aldri har fått vite om det, dvs inntil nå.

Samtidig som søkeverktøyene altså blir bedre og bedre til å finne relevant informasjon blir det også liggende mer og mer informasjon ute på nettet. Mer informasjon fra ulike registre og kilder gir oss også et større bilde. Det kan sammenlignes med at du samler fler og fler puslespillbrikker i et puslespill. Dersom du har en eneste puslespillbrikke i et puslespill med 3000 brikker gir sannsynligvis ikke dette veldig mye informasjon. Men jo fler brikker du får, jo større bilde får du av helheten. Skattelistene gir informasjon om inntekt....og kommune og årstall du er født og navn. Av navnet kan vi finne bosted. På bosted kan man finne andre som bor på samme adresse. Personnumrene til samtlige nordmenn fikk man tak i ved hjelp av skattelistene og nettsiden fastlege.no (fastlege.no har nå stoppet denne muligheten). Dersom man søkte på personer under 13 år i skattelistene ville dette medføre at man indirekte kunne få informasjon på hvilke barn som var uten omsorg (og derfor ofte koblet inn i en barnevernssituasjon). Dette kom overraskende på statssekretæren i finansdepartementet. Vel, hva skal man si? ...ooops? Skaden er gjort og de som tidligere lurte på om enkelte var i en slik situasjon lurer sikkert ikke lenger...

Og mer skal det komme. I dag verserer debatten om datalagringsdirektivet skal innføres i Norge eller ei. Bare vent, vi får nok noen ooopser der også, dersom det blir innført.

Det er betenkelig at det ikke er du og jeg, som i dag bestemmer hvilken informasjon som legges ut og lagres om oss. Det er pent lite vi kan gjøre med det, bortsett fra å engasjere oss da, og det er det jeg gjør her!

Helga og datalagrinsgdirektivet

2010-01-21T01:36:00.000-08:00

Helga Pedersen skrev en blogg på arbeiderpartiets hjemmesider som omhandlet datalagringsdirektivet. Det var mulig å legge inn kommentarer til bloggen, men min kommentar ble unnlatt lagt inn (sensurert?). Dette til tross for at andre kommentarer skrevet i ettertid ble lagt inn. For å forsikre meg om at det ikke var skjedd en feil skrev jeg en ny kommentar fra en annen maskin. Først nå (3 måneder etter at jeg skrev kommentaren) og etter at bloggen er plassert trygt og godt langt bak i arkivet ble kommentaren min lagt inn, etter mye mas fra meg. Jeg vet ikke helt, ble bare litt irritert av at hun ikke la ved kommentaren min. Ble også klar over det faktum at slike blogger med kommentarer er fullstendig i regi av bloggeieren, og at de kan skalte og valte med kommentarer etter eget ønske.

Det jeg reagerte på i bloggen til Helga var at hun sa "Datadirektivet handler om at trafikkdata skal lagres noe lenger enn i dag". Her er min kommentar på nettopp dette:

november 11th 2009 at 8:12 pm
Hei Helga
Jeg er uenig i at “Direktivet handler om at trafikkdata skal lagres noe lenger enn i dag.”
I dag “skal” ikke trafikkdata lagres i det hele tatt! Kan du i så fall peke på hvor det er hjemlet i dag at data pr dags dato “skal” lagres?
Det er det som er hele kjernen i denne saken. Med datalagringsdirektivet går vi fra at teleoperatørene m.fl av egne praktiske hensyn “kan” lagre data til at teleoperatørene “skal” lagre data.
I dag “kan” du og jeg ta bilder av naboene våre. Men den dagen vi blir pålagt å ta bilder av naboene våre blir dette noe ganske annet.

Stasjonssjefen bryter loven!

2009-05-20T02:11:00.000-07:00

Det er ikke greit at stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon sender bekymringsmeldinger til barnevernet som et virkemiddel for å slå ned på hasj og narkotika i Oslo. Det er ikke greit rett og slett fordi lovgiver ikke har gitt politiet myndighet til å gjøre det! Politiet har, som alle andre, rett og plikt til å sende inn bekymringsmelding når det er grunn til å tro at barnevernet bør kobles inn av hensyn til barna. Men å bruke bekymringsmeldinger som et virkemiddel for å få bukt med narkotika.... ja det er rett og slett ulovlig. Akkurat som det er ulovlig for deg og meg å bruke bekymringsmeldinger som virkemiddel for å oppnå andre fordeler (uansett hvor bra og godhjertet denne gevinsten er). En bekymringsmelding skal rett og slett brukes av hensyn til barna når de ikke har gode nok leveforhold som det er. Så får politiet heller bruke de virkemidler de har til å oppnå sine mål.