Vi mennesker kommuniserer i dag på mange forskjellige måter. Vi snakker med hverandre rundt frokostbordet om morgenen. Vi tar en telefonsamtale mens vi venter på bussen. Noen skriver fortsatt brev til hverandre, men langt de fleste har kanskje gått over til e-post? Noen ganger bare er vi sammen uten å snakke, men jammen kommuniserer vi da også, om det så bare er et blikk eller en bevegelse. Andre ganger kommuniserer vi med "blikk" via en tekstmelding, i form av en smiley ;-).
Deler av kommunikasjonen vår foregår altså via elektroniske medier (tekstmeldinger, e-post og telefoni). Andre deler av kommunikasjonen vår foregår på analog måte (vanlige samtaler, møter, brev osv). Det er videre kjent at ved en implementering av datalagringsdirektivet, som er foreslått av regjeringen (i praksis Arbeiderpartiet), vil vi få en pliktlagring av den elektroniske delen av kommunikasjonen vår (trafikkdata), men ikke den "analoge" delen av kommunikasjonen vår.
Jeg spurte Arbeiderpartiet via deres twitteradresse (@Arbeiderpartiet) om det egentlig er noen grunn til å skille mellom lagring av elektronisk kommunikasjon (sms,mobil,e-post) og all annen kommunikasjon (vanlige samtaler, møter, brev osv). Bortsett fra den rent opplagte grunnen da, at det i dag ikke er praktisk mulig å lagre all den "vanlige" kommunikasjonen. Arbeiderpartiet valgte, med bakgrunn i mitt spørsmål, å henvise meg til deres generelle informasjonside om datalagringsdirektivet, som selvsagt ikke gir svar på mitt spørsmål. Men politisk rådgiver ved statsministerens kontor, Sindre Fossum Beyer, oppfordret meg (også via twitter) til å lage en bloggpost om temaet, slik at han kunne svare der. God ide, jeg er enig i at twitter har store begrensninger når det gjelder å ytre seg litt mer nyansert.
Så da håper jeg på et svar som forteller meg om, og eventuelt hvorfor, vi skulle skille mellom pliktlagring av elektronisk kommunikasjon og pliktlagring av annen kommunikasjon, dersom det ikke hadde vært for de rent praktiske utfordringene.
Christian
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Beklager at det tok litt tid, det skyldes influensasesongen. Jeg må innrømme at problemstillingen er litt teoretisk. Men jeg skal ta det punktvis:
ReplyDelete1. Det finnes selvsagt ingen planer om å overvåke all analog kommunikasjon. Det er både et udemokratisk, dyrt og dårlig tiltak.
2. Ved lagring av analog kommunikasjon være svært vanskelig å skille mellom trafikkdata og innholdsdata. DLD skal kun lagre trafikkdata, ikke innhold.
3. Utlevering av data til politiet skal etter hovedregelen skje etter rettens kjennelse, og det må foreligge skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som kan straffes med fengsel i fire år eller mer. Hvordan dette regimet skal overføres til den analogen verden er jeg usikker på.
4. Det finnes ingen dokumentasjon på at lagring av data som her skisseres vil hjelpe oss i kampen mot organisert kriminalitet, forebygging av terror eller misbruk av barn. Det finnes for DLD.
For meg er skillet mellom disse kommunikasjonsformene åpenbar.
Problemstillingen er litt teoretisk fordi jeg vil prøve å få frem om det egentlig er noen grunn til å skille mellom elektronisk kommunikasjon og analog kommunikasjon når det gjelder å lagre "trafikkdata" (hvem, når og hvor), utover at det er praktisk vanskelig/umulig å lagre "trafikkdata" fra analog informasjon. Jeg synes det er viktig å få frem at det egentlig ikke er noe relevant skille mellom de to "formene" for kommunikasjon utover at vi benevner den kommunikasjon som tilfeldigvis går via elektronisk media for "e-kommunikasjon". Og at det i dag, med den teknologien vi har, kun er praktisk mulig å lagre kommunikasjonen som går via elektroniske medier. Derfor så spør jeg igjen:
ReplyDeleteLa oss anta at det i morgen blir mulig å lagre "trafikkdata" (dvs når, hvem og hvor) fra analog kommunikasjon. Og at denne analoge trafikkdata også kunne lagres på lik linje og i samme form som elektronisk trafikkdata. Og at den analoge trafikkdata kun skulle hentes ut etter samme vilkår som elektronisk trafikkdata iht datalagringsdirektivet. Ville det da vært noen grunn til å skille mellom e-kommunikasjon og analog kommunikasjoon?
Det er forrige avsnitt jeg vil ha svar på. Du kan egentlig droppe å lese videre og bare svare på forrige avsnitt. Jeg har imidlertid også svart på dine fire punkter (som blir mye repetisjon av det jeg allerede har skrevet).
1. Jeg har ikke påstått at det finnes noen planer for lagring av analog kommunikasjon. Jeg er også enig i at dette skyldes at det ikke er praktisk mulig, at det er dyrt og at det er udemokratisk. Men er det udemokratisk å lagre e-kommunikasjon også (slik som direktivet legger opp til)? Hvis ikke, hva er det som gjør at e-kommunikasjon er greit i et demokrati, men ikke analog kommunikasjon?
2. Du henger deg opp i praktiske utfordringer. Verken jeg eller andre påstår at det i dag finnes teknologi som klarer å lagre "trafikkdata" fra analog kommunikasjon. Jeg prøvde jo nettopp å avgrense diskusjonen mot de åpenbare praktiske utfordringene.
3. Du henger deg igjen opp i praktiske utfordringer, som jeg avgrenset mot. Uansett ville selve utleveringen av informasjonen skjedd på samme måte som i dag, ved mistanke om straffbar handling på 4 år, domstolkontroll m.v.
4. Her er første gang du egentlig svarer på spørsmålet mitt. Dersom du mener at det ikke kan dokumenteres at analog kommunikasjon vil bidra til oppklaring av org. kriminalitet så er jeg enig med deg at det kan være et argument for å skille mellom de to formene for kommunikasjon. Nettopp fordi vi ikke skal pliktlagre sensitiv informasjon med mindre det har hensikt (kriminalitetsbekjempelse). Men hva i alle dager får deg til å tro at ikke analog kommunikasjon kan bidra til å finne terroristers nettverk og oppholdssteder? Mener du at terrorister kun snakker med hverandre på epost og telefon? Jeg tviler på at de som etterforsker kriminalitet av slik karakter som terror vil være enig med deg at analog trafikkdata ikke ville vært nyttig.Tenk å fått tak i en terrorist som kom fra en terroropplæringsleir? Da hadde politiet fått mange aktuelle navn da.
Det er klart det er mulig å lagre mange former for analoge trafikkdata:
ReplyDelete1. Pålegg alle eiere av kafeer og restauranter å kreve legitimasjon av sine gjester, og notere ned og lagre hvem som deler bord med hvem, når og hvor lenge.
2. Pålegg posten og alle transportselskaper å lagre trafikkdata om alle sine postforsendelser.
3. Pålegg alle skoler og lære steder å kreve legitimasjon ved oppmøte på undervisning, og lagre hvem som samarbeider med hvem og har kollokvie sammen, etc.
Det er bare fantasien som setter grenser for hvilke former for kommunikasjon man kan lagre med det formål å senere kunne oppklare kriminalitet.
Det er forøvrig mange barer og puber som i dag krever legitimasjon av sine gjester for å sikre at de oppfyller aldersgrensen for skjenking. Å pålegge skjenkestedene å kreve legitimasjon for politiformål vil jo derfor bare være en videreføring av dagens praksis. Dessuten er det i dag veldig tilfeldig hvor lenge informasjonen fra en legitimasjon lagres (avhenger av dørvaktens hukommelse), og det bør derfor standardiseres på, f.eks 12 måneder.
ReplyDeleteDet ser ut til at Sindre Fossum Beyer på Statsministerens kontor ikke er klar over at denne tråden fortsetter. Hva med å sende han en påminnelse over Twitter?
ReplyDeleteOvervåkningsmulighetene til myndighetene monopoliseres og konsentreres i like stor fart som informasjonsmulighetene spres og demokratiseres for borgerne. Det er nok ikke så altfor mange som er klar over det gigantiske kuppet Datalagringsdirektivet er for myndigheter og "gammelt" næringsliv, men det ser ut til å bli flere og flere som skjønner hvor mye dette betyr for hver dag som går.
Til PML
ReplyDeleteSindre er nok klar over at tråden fortsetter, men ønsker ikke ytterligere å delta. Jeg har "purret" han på twitter uten å lykkes, men jeg skal på din oppfordring forsøke en siste gang.
Christian
En tanke: Videoovervåkning koblet mot automatisk leppelesing kan i teorien gjøre det praktisk å overvåke store offentlige områder for mye av det som sies der. Dette er I dag vanskelig men selvfølgelig også netting om man jan få det til. Dersom Moores lov fortsetter vil slik overvåkning også bli billig og dersom det da ikke er prinsippiell motstand vil nytte overstige kostnad og ordningen innføres. Kostnad er derfor et ikke-argument mot overvåkning.
ReplyDeleteHva med tvungen installasjon av fingeravtrykklesere på alle offentlige OG private områder?
ReplyDeleteAvleseren kommuniserer med DLD-serverne, og legger dataen inn her på samme måte som for eksempel lokasjonsdataen fra smartphones og lignende.
Selvsagt, det er litt mer "hassle" og hele prosessen blir litt mer åpenlys enn nåværende forslag til DLD, men hvis vi kan redde ett barn...
En slik løsning vil både være rettferdig og demokratisk. Her skiller man nemlig ikke mellom de som enten ikke har råd eller velger å ikke bruke sin smartphone, og de som faktisk velger å bruke den.
ReplyDeleteAlle skal med!
"4.Det finnes ingen dokumentasjon på at lagring av data som her skisseres vil hjelpe oss i kampen mot organisert kriminalitet, forebygging av terror eller misbruk av barn. Det finnes for DLD."
ReplyDeleteEt naturlig spørsmål er: Hva er dokumentasjonen på at DLD vil hjelpe oss i kampen mot organisert kriminalitet, forebygging av terror eller misbruk av barn?
Hvor bør jeg gå for å finne denne dokumentasjonen.
Kanskje jeg får begynne å twittre.
-ubu