Arbeiderpartiet har foretatt en spørreundersøkelse om hvorvidt folk er for eller mot datalagringsdirektivet. Undersøkelsen sier at flertallet av det norske folk er for direktivet. Jeg sier ikke at spørreundersøkelsen er feil. Godt mulig den gir et riktig bilde. Men jeg skulle gjerne sett hvor mye selve formuleringen av spørsmålet har å si. Jeg er blant annet usikker på om folk flest vet hva trafikkdata er? Dessuten sier ikke Aps formulering noe om hvor omfattende lagringen er. Mitt forslag til formulering i en spørreundersøkelse om folks standpunkt til datalagringsdirektivet er:
Norske myndigheter vil pålegge lagring av samtlige norske borgeres geografiske posisjon, nettverk, og kommunikasjonsvaner i 12 måneder. Denne informasjonen vil under strenge vilkår kunne bli brukt av politiet i sin etterforskning og kriminalitetsforebygging. Er du for eller imot en slik lagring. Eller har du ingen formening om en slik lagring?
Oppdatert:
Etter innspill fra twitter fremmes også et alternativ 2, litt mer omfattende:
Norske myndigheter vil pålegge teleoperatørene å lagre samtlige norske borgeres geografiske posisjon, nettverk, og kommunikasjonsvaner i minst 6 måneder når de ringer, sender sms, eller benytter internet. Denne informasjonen vil under strenge vilkår kunne bli brukt av politiet til å etterforske alvorlig kriminalitet, samt for å forebygge terrorvirksomhet. Er du for eller imot en slik lagring? Eller har du ingen formening om en slik lagring?
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Premissene i spørsmålsstillingen er feil. Det er ikke slik at bestemmelsene om utlevering av data etter Datalagringsdirektivet bare kommer til anvendelse ved særlig alvorlig kriminalitet.
ReplyDeleteOpplysninger om enkeltpersoners kommunikasjon og nettbruk kan hentes ut med hjemmel i Datalagringsdirektivet også når det er snakk om langt mindre alvorlige forbrytelser enn terror og annen graverende kriminalitet som barnepornografi.
Jeg peker her til to artikler av advokat Jon Wessel-Aas som belyser dette forholdet:
http://www.uhuru.biz/?p=250
Allerede uten at DLD er innført i Norge, begynner man å kreve utvidelser:
http://www.uhuru.biz/?p=331
Så det er ganske enkelt helt feilaktig å tro, og misvisende å gi inntrykk av, at Datalagringsdirektivet har som formål å bekjempe "alvorlig" kriminalitet. Mer og mer fremstår EUs Datalagringsdirektiv som et instrument for generell sosial kontroll av befolkningen.
Det kan også nevnes at ingenting i DLD krever domstolskontroll for å få utlevert opplysninger.
Når det gjelder formålsutglidning, så er det i alt 653 ulike etater i Storbritannia som har rett til å få ut opplysninger om borgerne.
Både i Danmark og Storbritannia registreres og lagres ikke bare den IP-adressen du kopler deg opp med, men hvilke IP-adresser du kopler deg til. Litt avhengig av hvordan domenet og nettsidestrukturen er bygget opp, gis makthaverne og de etater som er gitt tilgang til opplysningene mulighet til å finne ut hvilke nettsider folk besøker. Dette er et logisk neste skritt.
Hva norske politikere i 2011 avgir "forsikringer" om, er selvfølgelig helt uvesentlig. Er lagring av alles kommunikasjoner først gjennomført, er det ingen grenser for utvidelser. Først hvilken IP-adresse du sitter på når du kopler deg opp, så vil man registrere hva du skriver inn på søkemotorer, og deretter vil man registrere og lagre hvilke IP-adresser og dermed nettsteder du besøker. Denne utviklingen lar seg ganske enkelt ikke stoppe, hvis vi først godtar tanken om at alles trafikk- og lokasjonsdata skal lagres. Derfor gjelder det å avvise dette, og vi kan heller ikke akseptere en ulov som DLD vil være dersom vi ønsker å opprettholde rettsstaten.
Hei Per Inge
ReplyDeleteJeg er, i seg selv, enig i de presiseringer du kommer med. Men gitt at dette ikke er ment å være en nøyaktig definisjon av direktivet, og ikke en uttømmende liste over betenkelige sider av direktivet. Men heller et forsøk på å lage et kort spørsmål som skulle kunne stilles til den jevne nordmann, og i størst mulig grad få frem et riktig bilde av hva Ola Nordmann mener om direktivet. Da må man nødvendigvis finne en balanse i spørsmålet, samt ta til takke med visse unøyaktigheter. Jeg tviler ikke på at andre kan treffe spiker´n på hodet bedre enn i eksemplene over. Kom gjerne med et forslag til ordlyd.
Chr
Hei Christian.
ReplyDeleteHva jeg gjorde i kommentaren ovenfor, var å henvise til Arbeiderpartiets spørsmålsstilling hvor premissene er gale. Jeg har ingen innsigelser mot dine formuleringer.
Og nå må kampen fortsette!
Per Inge