Er det bare en utsatt sletteplikt?

Det vises til Riksadvokatens høringsuttalelse fjerde avsnitt hvor riksadvokaten gjør et poeng ut av at dld kun dreier seg om en "utsatt sletteplikt" av trafikkdata. Også Politijuristene har uttalt at betegnelsen "datalagring" er misvisende, og foretrekker "utsatt sletteplikt."

Jeg er skeptisk til Riksadvokatens og Politijuristenes terminoligi. I dag har teleoperatørene en lagringsadgang som gir rett til å lagre trafikkdata for en viss periode (fra 3 uker til 5 måneder) med bakgrunn i faktureringshensyn m.m. Dld medfører derimot at en lagringsadgang blir omgjort til en lagringsplikt for teleoperatørene. Rett til å gjøre noe er åpenbart ikke det samme som plikt til å gjøre det samme. Dette vet selvsagt både Riksadvokaten og Politijuristene.

Så hvorfor denne begrepsnyanseringen? Riksadvokaten sier at det er mer naturlig å kalle det "utsatt sletteplikt" fordi trafikkdata - uansett skal slettes på ett eller annet tidspunkt. Dette er vel feil, i dag er det jo som nevnt ingen plikt til å lagre noe som helst i utgangspunktet.

Jeg ser at man rent terminologisk og teknisk sett kan hevde at teleoperatørene får en utsatt sletteplikt hvis man kun har for øye at teleoperatørene før dld måtte slette trafikkdata etter 5 måneder, mens de etter dld skal slette på et senere tidspunkt, og dermed altså i praksis få en "utsatt sletteplikt". Men her må vi holde tunga rett i munnen. Det er vel ikke av hensyn til teleoperatørene det foreslås "utsatt sletting" av trafikkdata? Om teleoperatørene får lov til, og eventuelt setter pris på, å lagre trafikkdata enda litt lenger enn før (altså utsatt sletteplikt) så er dette i beste fall et minimalt sidehensyn som ikke under noen omstendighet har vært årsaken til at vi ønsker å implementere dld. Det essensielle i hele dld-debatten er tvert i mot at vi går fra en lagringsadgang for teleoperatørene med hensyn til faktuerering til en lagringsplikt av hensyn til politiets etterforskning. Mener virkelig Riksadvokaten og Politijuristene at "utsatt sletteplikt" er en god terminologi på denne forordningen, til tross for at direktivet altså overhodet ikke er begrunnet i nettopp en slik "utsatt sletteplikt"?

Det mest interessante med begrepsforklaringene til Riksadvokaten og Politijuristene er imidlertid ikke om man til slutt blir enige i å definere dette som "utsatt sletteplikt" eller "lagringsplikt". Det interessante er hvorfor Riksadvokaten og Politijuristene i utgangspunktet har et behov for å foreta en slik begrepsnyanseringen. Jeg klarer ikke helt å få det for meg at de bare har en intensjon om å oppklare debatten.

Kan det tenkes at Riksadvokaten og Politijuristene føler at benevnelsen "utsatt sletteplikt" er lettere å selge inn enn benevnelsen "lagringsplikt"? Jeg ser jo at å "utsette en plikt" kan gi inntrykk av et mindre inngripen enn å "opprette en plikt". I utsettelsens natur ligger jo det at vi ikke endrer noe, ikke tar standpunkt til noe, vi bare utsetter det litt. Har de skaffet seg markedsføringskompetanse hos Riksadvokaten?