Kort innføring i saken om datalagringsdirektivet

De fleste har sikkert hørt om EUs datalagringsdirektiv på nyhetene eller i en eller annen diskusjon. Men hva dreier egentlig datalagringsdirektivet (dld) seg om? Norge vil etter planene ta stilling til om vi skal implementere dette EU-direktivet i nær fremtid (høsten 2010). Kort fortalt omhandler direktivet tvungen lagring av trafikkdata fra norske borgeres kommunikasjon. Direktivet gir sterke føringer for hvordan norsk lovgivning må være, men det er opp til Stortinget å avgjøre om, og eventuelt hvordan, direktivet blir implementert. Det er altså flertallet av stortingsrepresentantene som til slutt avgjør om vi skal innføre direktivet eller ikke.

Hva reguleres av direktivet?
Direktivet medfører at trafikkdata skal lagres i forbindelse med telefoni, mobil, e-post og internettoppkobling. Trafikkdata i denne sammenheng er informasjon om kommunikasjonen, men ikke selve innholdet i kommunikasjonen. Informasjonen som skal lagres er forenklet sagt hvem som ringer, hvem som sender smsèn eller hvem som sender e-posten og hvem som kobler seg opp på internett. Videre skal det lagres hvem som er mottaker av samme kommunikasjon (unntatt internettoppkoblingen). Når, og eventuelt hvor lenge, kommunikasjonen foregår skal lagres. Og til slutt, hvor avsender og mottaker befinner seg under selve kommuniseringen skal lagres. Det er altså viktig å merke seg at det ikke skal bli lagret noe informasjon om innholdet i samtalene, e-postene eller hvilke nettsteder man oppsøker på internett. En annen sak er at trafikkdata ofte kan røpe mye om innholdet.

Følgene av slik lagring
Direktivet legger opp til at trafikkdata skal lagres i 6-24 måneder. En følge av dette er at det blir mulig å kartlegge mer en den enkelte telefonsamtale. Med en samling av denne informasjonen over tid vil man kunne kartlegge enkeltindividers og organers nettverk. Siden geografisk oppholdssted skal lagres vil lagringen også kunne gi informasjon om enkeltindividers forflytting over tid. For de som sender 4 sms og ringer 3 ganger daglig (og også mottar 4 sms og mottar 3 telefonsamtaler daglig) vil det i praksis lagres informasjon om oppholdssted en gang i timen på dagtid (14 ganger på 14 timer). For en person med en mobiltelefon som kobler seg opp til internett (e-postserveren) hvert 15 minutt vil det i praksis lagres geografisk posisjon kontinuerlig hele døgnet.

Hvorfor?
Formålet med innføringen av direktivet er først og fremst å lette politiets muligheter i kriminalitetsbekjempelsen av terrorvirksomhet og annen grov kriminalitet. Politiet og tilhengerne av direktivet uttaler at de trenger å sikre seg informasjon om kommunikasjonen til samtlige normenn fordi politiet i dag ikke vet hvem som kan gjøre noe kriminelt i morgen. Når noe kriminelt først er skjedd, eller er i ferd med å skje, så er kanskje den viktige trafikkdataen borte. Da har man mistet viktige bevis og spor i saken. Det skal imidlertid påpekes at det i stort omfang lagres trafikkdata i dag, men dette er ikke pålagt av norske myndigheter. Teleselskapene lagrer i dag trafikkdata i opp til 5 måneder av hensyn til fakturering m.v. Politiet benytter seg altså av denne trafikkdata i dag. Men det er en forventning fra politiets side om at slik trafikkdata kan forsvinne dersom teleselskapene i fremtiden går vekk fra å lagre trafikkdata. Politiet ønsker ikke å være avhengig av teletilbydernes praksis. Så kan man spørre seg, hvis mye av denne trafikkdata lagres allerede i dag, pga av teletilbydernes egne behov, hva er da problemet med at norske myndigheter pålegger dette i tillegg? Her er vi inne i kjernen av uenigheten mellom forkjemperne og motstanderne av dld.

Mitt syn
Jeg er selv skeptisk til en eventuell innføring av datalagringsdirektivet. Selv om jeg har forsøkt å gi en noe objektiv innføring av direktivet i avsnittene over i denne posten skal du ikke lese mange av innleggene mine før du antagelig ser at jeg ikke finner at fordelene ved dld er større enn ulempene. Saken om dld er etter mitt syn en sak om hvor grensen skal gå. Vi vil alltid kunne gi politiet mer handlerom for å få flere oppklaringer i straffesaker, men det er også like klart at vi må sette en grense et sted. Og jeg mener altså at en innføring av dld er å gå over denne grensen ved at vi foretar etterforsningsskritt mot samtlige nordmenn, uanhengig av om de er mistenkt for noe eller ikke. Norske myndigheter har rett og slett ingenting med å konstant overvåke/lagre samtlige nordmenns kommunikasjon, oppholdssted og nettverk. Det er alikevel viktig for meg å bidra til at debatten foregår på et så riktig grunnlag som mulig. Derfor vil du også finne poster i min blogg hvor jeg prøver å oppklare uklarheter som jeg ofte finner i debatten. Og viktigst av alt er at dette direktivet ikke blir implementeret bare fordi vi ikke orker å engasjere oss.

Her lenker jeg forøvrig til ytterligere lesestoff for de som er mer nyskjerrige:

DLD for dummies Tidligere politijurist, nå kommunalråd for Høyre i Trondheim, Merethe B. Ranum forklarer.

Høringsuttalelser Lurer du på hva ditt fagforbund eller andre sentrale samfunnsaktører mener om datalagringsdirektivet?

Løpende diskusjon, innspill og siste nytt om datalagringsdirektivet finner du på Twitters egen dld-nettside.

Christian Elind, jurist, Ås