Kan datalagringsdirektivet hjelpe oss å finne ut av Aps strenge kommunikasjonsregime?

Hvorfor er det slik at nær sagt alle Ap-politikere har det samme standpunktet i forhold til datalagringsdirektivet? Er Ap-folk en svært ensartet mennesketype? Og av den grunn er de veldig enige også når det kommer til slike temaer som datalagringsdirektivet? Er det en typisk "AP-greie" å mene at overvåking er ok?

Kan samtlige Ap-politikere som fronter dld-saken med hånden på hjerte si at de virkelig står for denne saken? Eller kan det hende at de føler en plikt til å videreføre Ap-ledelsens ståsted. Jeg ser at strategisk meningsytring kan ha sine fordeler, og jeg skjønner at dette blir gjort i større eller mindre grad av samtlige politiske partier hele tiden, men er det riktig at det blir gjort i en så viktig og prinsipiell sak som denne? Det føles i hvert fall ikke riktig for meg dersom budskapsgiveren forfekter prinsipielle syn vedkommende selv ikke står inne for. Jeg kan ikke tenkte meg at det føles helt riktig for meningsytreren selv heller. Og derfor kan jeg heller ikke tenke meg at mange gjøre det... Men, da slår det meg igjen, at det er så ensidig argumentasjon for dld fra "Ap-siden".

Så kan man jo spørre seg om dld-motstanderne er hakket bedre? Av en eller annen grunn tror jeg likevel at flere av dld-motstanderne snakker ut fra egen overbevisning. Dessuten er dld-motstanden mye bredere forankret, i nesten samtlige av de resterende partiene.